Gryteunderlag
Bordring støpt i bronse og datert 1642. Innkommet fra Fredrikstad. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1906-2055.
Et enkelt gryteunderlag av kork med svimerke fra en varm gryte.
Et gryteunderlag eller en brikke i serviseserien Valencia utformet av Ulla Procopé og produsert av Arabia i Finland.
Før det ble vanlig med ovner med kokeplater, ble brannjern, jernrister eller -stativ, brukt både som stativ for kjøkkengrytene over ilden og, avkjølt, som gryteunderlag på bordet.
Et gryteunderlag, kjeleunderlag, kjelebrikke, grytepåsetter, grytebrikke, bordskåner, hambus, pruff, bordring, kjelering, pannering, brølsa, drons (Haugesundsvariant) eller varmebrikke er en plate, ring eller rist som settes på sårbare overflater, for eksempel spisebord eller kjøkkenbenker av treverk, for å beskytte disse mot varmen fra gryter, kjeler, panner og liknende.
Utforming og bruk
Gryteunderlaget kan være lagd av tre, kork, tovet ull, keramikk og andre materialer som leder varmen dårlig. Også en stor gryteklut, en keramikkflis, en tallerken snudd opp-ned eller en skjærefjøl kan gjøre samme nytten. Ved flere turiststeder selges keramikkfliser dekorert med populære motiver som nyttige souvenirer. Disse kan enten være med filt under, eller i egen ramme.
Gryteunderlaget kan også være utformet som en rist av metall, for eksempel smijern, og med lave bein eller føtter. En slik grytefot eller stativ ble opprinnelig også brukt til å ha grytene på når en varmet maten over ilden.