Arkitektyrket i Norge

miniatyr|Arkitekter i arbeid, Trondheim, 1942 Arkitekt i arbeid, Trondheim, 2011 Arkitektyrket i Norge avviker i noen grad fra hvordan forholdene er i mange andre land: I Norge deltar arkitektene i en større del av den samlede byggevirksomheten, de er stort sett fullt sysselsatt, men de er sjeldnere prosjekterings- og prosjektledere. Man kan ta arkitektutdanning, som fører frem til mastergrad, tre steder i Norge: NTNU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitektskole. Prosessen fra oppdrag og idé til ferdig bygg er knyttet til endel nasjonale forhold: Det ferdige anlegget skal forholde seg til omkringliggende bebyggelse og natur, og arkitekten må følge den overordnede arkitekturpolitikken myndighetene går inn for, samt nasjonale lover og lokale retningslinjer som er relevante for utforming av våre fysiske omgivelser. Yrkets historie er også knyttet til spesielle, norske forhold når det gjelder utdanning, tidligere yrkestitler og organisasjoner.

Gryteunderlag

Bordring støpt i bronse og datert 1642. Innkommet fra Fredrikstad. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1906-2055. Et enkelt gryteunderlag av kork med svimerke fra en varm gryte. Et gryteunderlag eller en brikke i serviseserien Valencia utformet av Ulla Procopé og produsert av Arabia i Finland. Før det ble vanlig med ovner med kokeplater, ble brannjern, jernrister eller -stativ, brukt både som stativ for kjøkkengrytene over ilden og, avkjølt, som gryteunderlag på bordet. Et gryteunderlag, kjeleunderlag, kjelebrikke, grytepåsetter, grytebrikke, bordskåner, hambus, pruff, bordring, kjelering, pannering, brølsa, drons (Haugesundsvariant) eller varmebrikke er en plate, ring eller rist som settes på sårbare overflater, for eksempel spisebord eller kjøkkenbenker av treverk, for å beskytte disse mot varmen fra gryter, kjeler, panner og liknende. Utforming og bruk Gryteunderlaget kan være lagd av tre, kork, tovet ull, keramikk og andre materialer som leder varmen dårlig. Også en stor gryteklut, en keramikkflis, en tallerken snudd opp-ned eller en skjærefjøl kan gjøre samme nytten. Ved flere turiststeder selges keramikkfliser dekorert med populære motiver som nyttige souvenirer. Disse kan enten være med filt under, eller i egen ramme. Gryteunderlaget kan også være utformet som en rist av metall, for eksempel smijern, og med lave bein eller føtter. En slik grytefot eller stativ ble opprinnelig også brukt til å ha grytene på når en varmet maten over ilden.

Livets dans (Nasjonalmuseet)

Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er basisutstillingen til det norske Nasjonalgalleriet fra 29. april 2011 til 31. desember 2014.Ingvild Krogvig: Internasjonalgalleriet frå Kunstkritikk Utstillingen ble montert og presentert våren 2011, og avløste da en kortvarig, og omdiskutert basisutstilling kalt «Alle snakker om museet». Museets og basisutstillingens historie Lanseringen av en ny basisutstilling «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk. Dag Solhjell Nye grep i Nasjonalgalleriet kunstkritikk.no, 7.3.2005 Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «Munch-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et kronologisk prinsipp med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den gjeldende basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnførtnasjonalmuseet.no Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 . Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling»Lotte Sandberg. «En litt anstrengt dans». Aftenposten, 29.4.2011 Basisutstillingen rom for rom I tillegg til maleriene på veggene inneholder flere av salene en skuffeseksjon med et utvalg grafikk og tegninger til samme tema/periode. «Albertine i politilegens venteværelse», 1885–87, . Olje på lerret i Nasjonalgalleriet Trappen