Strykejern

Braun elektrisk strykejern. Strykejern er betegnelse på et husholdningsredskap som brukes til å stryke klær for å fjerne krøller og bretter. Strykejern ble tidligere laget i støpjern og ble da varmet opp i ovn, og etterhvert bestod strykejernet av en jernkasse som det ble fylt glødende kull oppi. Etter andre verdenskrig dominerer de elektriske strykejern av rustfritt stål eller aluminium fullstendig. Mange inneholder i dag en innebygget vannbeholder med dusjeanordning, som brukes til at fukte klærne som strykes. Eksterne lenker Kategori:Elektrisk husholdningsutstyr

Mangletre

På 1600- og tidlig på 1700-tallet var mangletre ofte dekorert med figurfremstillinger, og bibelske motiver var særlig populære. Her ser vi Adam og Eva og utdrivelsen fra paradis. I felt to står de med slangen og kunnskapens tre og i det nederste feltet har de oppdaget at de var nakne og iført seg klær. Mangletreet er datert 1740 og kommer fra et ukjent sted i Norge. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum. NF.1896-0592. ‎Olivia Dalen fra Hol i Hallingdal ruller de fuktige plaggene stramt rundt stokken, de minste plaggene innerst og et større ytterst. Foto Norsk Folkemuseum 1962 Med høyre hånd på håndtaket og venstre hånd på fjøla presses mangletreet mot rullen mens det skyves fram og tilbake. Foto Norsk Folkemuseum 1962 Mangling var kvinnfolkarbeid, og står det initialer eller navn på et mangletre så er det gjerne et kvinnenavn. Men dette mangletreet fra Hol i Hallingdal som skal være malt og trolig også skåret av Pål Olson Grøt, har innskriften OS 1861 Ole Kittelsen Rygg den 13. mai. Kanskje er det navnet på giveren? Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1911-0338. Lengde 72. cm. Mangletre fra Froland i Aust-Agder med innskrift LTSD / ANNO 1728. Det er tydelig at innskriften er skåret av en mer usikker hånd enn dekoren ellers, og dette mangletreet er trolig importarbeid fra Jylland eller Slesvig.Molaug (1954) s. 27 Foto Norsk Folkemuseum NF.1906-1770. Mangletre fra Trøndelag Et mangletre eller manglebrett (fra italiensk mangano «tøypresse», via tysk mangel(e)n)Torp (1919) s.410 er en glatt, flat eller svakt buet trefjøl med håndtak som sammen med en rund trestokk (kalt rull, kavle eller manglestokk), ble brukt til å rulle eller glatte tekstiler av lin og bomull. Et mangletre sammen med tilhørende stokk kunne kalles manglegogn eller mangletøy.

Norsk energihistorie

Elv med sagbruk, maleri av kunstneren Erik Bodom (1829–1879). Oppgangssagen revolusjonerte trelasthandelen i Norge på 1500-tallet. Norsk energihistorie dreier seg om energibruk fra førmoderne tid til landet ble produsent av petroleumsprodukter. Utover på 1900-tallet ble landets omfattende vannkraftressurser utnyttet for kraftproduksjon for metall- og kjemisk industri. På 1970-tallet ble Norge ført inn i oljealderen etter at det ble oppdaget store oljefelter i Nordsjøen. Dermed ble Norge en av verdens største energieksporterende land. I Norge har energi fra ved til oppvarming, matlagning, metallproduksjon og fremstilling av tretjære vært viktig i uminnelige tider. Vannkraft antas å ha vært i utbredt bruk siden 1200-tallet, først og fremst til bekkekverner, senere på 1500-tallet også for bruk i sagbruk og møller. Tran har vært brukt for belysning i tranlamper, ved siden av talglys. Parafinlamper fikk først sin store utbredelse utover på siste halvdel av 1800-tallet. Ellers har både mennesker og dyr vært brukt som drivkraft til prosesser som det senere ble utenkelig å gjøre uten energi fra andre kilder. I første halvdel av 1800-tallet kom de første industrietableringer i Norge der vannkraft ble benyttet. De første vannturbinene ble tatt i bruk der energien ble overført via reimer og akslinger i fabrikkene for å drive for eksempel sag, veve- og spinnemaskiner og verktøymaskiner. Noen av de aller første slike fabrikker i Norge ble etablert langs elven Tista i Halden på tidlig 1800-tallet. Disse første fabrikkene benyttet også kull som energikilde for dampmaskiner. Kull ble importert fra utlandet, og ble også benyttet i skip, damptog og for metallproduksjon. På slutten av 1800-tallet ble elektrisitet tatt i bruk for belysning. Flere små elektrisitetsverk ble bygget både i forbindelse med fabrikker og for private boliger. Med etableringen av Norsk Hydro i 1905 kom for alvor den elektrokjemiske industrien i gang i Norge. Noen av datidens største vannkraftverker ble bygget for denne industrien i Rjukan. Enda større industriutbygginger skjedde i etterkrigstiden, der vannkraft ble benyttet spesielt for aluminiumsproduksjon, stålfremstilling og treforedlingsindustri.