Johan Nordahl Brun

Johan Nordahl Brun (født 21. mars 1745 på gården Høyem på Byneset, nå i Trondheim kommune, død 26. juli 1816) var en norsk prest, biskop og dikter. I studietiden i København var han en av hovedpersonene i Det Norske Selskab. Han arbeidet som prest fra 1774 og i 1803 ble han biskop i Bergen. Brun var en av de viktigste norske salmedikterne i sin samtid. Han skrev flere kjente salmer og sanger, blant annet påskesalmen «Jesus lever, graven brast», «Norges Skaal» («For Norge, Kiempers Fødeland») og «Udsigter fra Ulrikken», som er Bergens bysang. Bakgrunn og utdanning Byneset kirke Hans far var Svend Busch Brun, som var født på Røros. Han var en tid kjøpmann i Trondheim, før han slo seg ned som bonde på gården Høyem på Byneset, siden på Lilleuglen i Klæbu. Svends far var organist og handelsmann Johannes Brun (død 1719 på Røros) og moren Anna Margaretha Busch (1676-1723) var datter av auksjonsdirektør Sven Busch i Trondheim. Familien Busch kom fra Sør-Jylland til Trondheim på 1600-tallet.

Israel Krupp

Israel Krupp (født 9. mars 1908 i KristianiaFolketellingen 1910, DigitalarkivetBudstikka (6. november 2010) oppgir Stettin som fødeby., død 25. oktober 1991 i Sør-Fron) var en norsk idrettsmann, motstandsmann og fabrikkeier. Hans jødiske foreldre var født i Litauen, og kom til Norge i 1905. Krupp var aktiv skiløper og en habil fotballspiller. Han representerte Oslokameratene (1928–1930) og Frigg (1931-1936), og spilte 19. juni 1930 for det norske landslaget, i en kamp mot Sveits, som Norge vant 3–1.Ny Tid: Israel på ski over Norge. 5. september 2014.Kampfakta: Norge - Sveits , n3sport Han ble også flere ganger tatt ut på Oslos bylag. Hans yngre bror Leopold, som døde under krigen, var også en habil fotballspiller, som spilte for Frigg og Sagene. I 1942 flyktet Krupp sammen med sin kone og sønn til Sverige.jmoslo.no Israel Krupp Han mistet ti medlemmer av sin familie under krigen: Hans far, søster, fire brødre, svoger, svigerinne, niese og nevø døde alle i Auschwitz.Våre falne, bok 2, side 786 , DigitalarkivetVåre falne, bok 2, side 787, DigitalarkivetVåre falne, bok 4, side 516. Digitalarkivet I Sverige kom Krupp i kontakt andre norske flyktninger, og ble involvert i motstandsarbeid. Han ble vernepliktig major og hadde flere oppdrag inne i det okkuperte Norge. Under dekknavn tok Krupp seg på ski eller til fots over grensen, blant annet som kurer. Blant oppdragene i Norge var også å forhandle med kommunistiske motstandsgrupper som ikke ville la seg styre av London. Krupp ble på slutten av krigen befal i politistyrkene i Sverige.Budstikka, 6.11.2010. Han hadde god kontakt med etterretningsstaben hele sitt liv, og var på 1950-tallet tilknyttet forsvarets etterretningstjeneste blant annet den hemmelige "stay behind". Han mottok utmerkelser fra flere land for sine tjenester. Etter krigen ble Krupp kaptein og kompanisjef i hæren. Han ble senere degradert og omplassert fordi regimentsjefen ikke ville la en jøde kommandere en av hans avdelinger. Degraderingen ble senere omgjort. Etter krigen fikk han kjøpt Søndre Tofte gård på Hundorp, og fikk konsesjon på jordveien under forutsetning av at han skulle bygge opp igjen det nedbrente Tofte hotell, men dette ble det ikke noe av. Han drev en konfeksjonsfabrikk i Oslo, men den ble flyttet til industriområdet i Lia i Sør-Fron i 1953. På det meste beskjeftiget fabrikken nesten hundre personer, de fleste var kvinner.Ragnar Øvrelid, Historia om Fron etter 1940. Fron Historielag, 1991 I «Lillehammersaken» i 1973 ble Ahmed Bouchikhi drept på Lillehammer av israelske agenter fra Mossad. I 1987 fortalte Krupp til avisen Gudbrandsdølen at han hadde fått et uventet besøk av en gruppe israelere en måneds tid før i drapet. I 1996 oppsto det spekulasjoner om at han og hans kontakter i etterretningstjenesten kunne vært orientert om attentatet på forhånd.NOU 2000:6 Lillehammersaken Lundkommisjonen kom til at det var mindre sannsynlig at Krupp skulle ha medvirket til å skjule agenter.

Krupp-prosessen

250px|Åpningen av rettsforhandlingene Krupp-prosessen, offisielt The United States of America vs. Alfried Krupp, et. al., var en rettergang som omhandlet krigsforbrytelser begått av Kruppkonsernet under andre verdenskrig. Ved Krupp-prosessen 1947-1948 ble Alfried Krupp von Bohlen und Halbach og elleve andre tjenestemenn innen Kruppkonsernet tiltalt for krigsforbrytelser begått under andre verdenskrig. Alfried Krupp tok formelt over ledelsen av konsernet i 1943, men hadde siden 1940 tatt over det meste av den daglige driften etter at faren Gustav Krupp von Bohlen und Halbach måtte trekke seg tilbake av helsemessige årsaker. De begge hadde vært sentrale i nazistregimets opprustning og utnyttelse av tvangsarbeidere under andre verdenskrig. Gustav Krupp ble tiltalt under Nürnbergprosessen i 1945-1946, men tiltalen ble frafalt da han var senil. Under rettssaken ble det lagt fram bevis for Kruppkonsernets samrøre med nazistene fra 1930-tallet og fram til 1945. Konsernet hadde allerede ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 innledet et samarbeid med nasjonalsosialistene som ble sterkere da opprustningen startet året etter og dette ga konsernet store ordrer. Adolf Hitler besøkte Kruppverket i Essen flere ganger. Under krigen benyttet konsernet seg av tusenvis av tvangsarbeidere fra de okkuperte områdene og fra de tyske konsentrasjonsleirene. I 1944 fantes det 70 000 tvangsarbeidere ved konsernets fabrikker. Flere vitner fortalte domstolen om de umenneskelige forholdene og de brutale SS-vaktene som konsernet benyttet seg av. Alfried Krupp holdt en lav profil under hele prosessen og holdt bare en redegjørelse helt på slutten av rettsforhandlingene.