Created with Sketch.

Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/desember

Norges største ledertalenter Dette er kommet en serie nye artikler med ledertalenter kåret år for år feks Norges største ledertalenter 2015. Jeg er i tvil om dette er relevant og i og med at det gjelder en serie artikler så lanserer jeg saken til ettertanke her. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 17:19 (CET) Det er vel eventuelt interessant å omtale noen i et leksikon når vedkommende har prestert og høstet en viss anerkjennelse, ikke for at man er et talent? -- Vinguru (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 18:25 (CET) Kan dette ev. komme inn under noe slags brudd på databasevern? TommyG (d^b) 30. nov. 2016 kl. 18:38 (CET) Det rettsområdet er ukjent for meg, men ser iallefall ut til være i gråsonen. En fullstendig Avskrift vil også utfordrer vanlig opphavsrett. Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 19:00 (CET) For meg står dette som en opplisting, der noen av navnene er kjent (blålenket), noen kan komme til å bli det med tid og stunder – mens resten trolig ikke vil få stillinger i det skiktet som gir relevans. Hvordan juryeringen er, er ikke forklart – inklusive hvem som har vurdert. Dermed blir dette en ikke helt tilfeldig samling av data, med opplisting av navn. Trolig bedre med én skikkelig artikkel om hvordan kåringen oppsto, og hvor lenge den har eksistert, men uten navnelistene, som vel kan beskyldes for copyvio, siden rekkefølgen er gitt fra opphavsinstitusjonen. Kjente navn kan jo nevnes der som «blant andre var NN på x plass år 20yy». --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 19:22 (CET) Godt kompromiss fra Bjørn s.t.: En artikkel og der kan (evt.) nevnes de som har blitt så kjente at de har fått egen artikkel på WP. Jeg foreslår at vi jobber utifra dette forslaget, om ingen protesterer. Alternativet er slette alt. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 20:41 (CET)

Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/september

Bildeformat - Commonssak Undertegnede har nylig lastet opp logoen til Olavsrosa på Commons. Jeg fikk da beskjed om at det ville ha vært en fordel om jeg hadde lastet det opp i et vektorbasert format; helst .svg (alternativt .ai, som Commons-hjelperen kunne konvertere). Jeg har ikke (kunnskap om) Adobe Illustrator - og ofte får jeg ikke valg om noen kjekke vektorformat når jeg skal lagre filer. Akkurat nå har jeg fått Norsk folkemuseum ti å frigi to tegninger i digitaltmuseum.no. De har lagt på en cc-by-sa-lisens, men jeg får bare valg om å laste ned i .jpg-format. Er det helt forkastelig å laste opp strektegninger i .jpg?? Jeg skjønner at det blir litt stusslig med informasjon; at noe kan forringes ved skalering osv, men noe er vel bedre enn ingenting? Er det ikke noe en kyndig person kan gjøre med en .jpg-fil? Jeg ser det er gjort med den ene tegningen i Binders-artikkelen. (Roedes tegning av Vaalers papirklemme). mvh Kjersti Lie (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 21:04 (CEST) Det er ikke forbudt å laste opp tegninger i .jpg-format. De mener bare at dersom man har mulighet til formatvalg bør en velge .svg-formatet. Som jeg skjønner leverer digitaltmuseum.no ikke .svg, og da er det greit å laste opp det som blir levert. En eventuell konvertering kan du trygt overlate til eventuelle frivillige som har lyst og tid, begge deler er som regel nødvendig for denslags. Mvh BjørnN (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 21:20 (CEST) Takk for raskt svar. Jeg kommer til å skissere noen situasjonsplaner over gårdsanlegg, bl.a. - og vil helst bare digitalisere/fotografere dem og laste dem opp i .jpg-format. Latskap, kanskje. Orker ikke sette meg inn i .svg-formatets forunderlige verden akkurat nå. Ang. digitaltmuseum.no: Jeg har skrevet og spurt, for man kan "bestille bilde" - og betale - og få høyere oppløsning, ihvertfall. Ansvarlig person skulle undersøke muligheten for .svg-filer og gi meg svar i morgen. mvh Kjersti Lie (diskusjon) 30. aug 2012 kl. 21:32 (CEST) Det var undertegnede som svarte dette med svg-filer, og det er mer eller mindre et standardsvar når folk laster opp strekillustrasjoner av denne typen. Grunnen er at de kan skaleres uten å miste kvalitet, at de tar mindre plass og at det er enkelt å oversette evt. tekst de måtte inneholde. Men det er absolutt ikke noe krav; det er titusenvis slike illustrasjoner på Commons som skulle vært konvertert. Det er også noen brukere som driver med akkurat dét, men altfor få, beklageligvis. Poenget var bare at man bør spørre kildene om de har en original i vektorformat; de som har brukt grafiske designere, vil f.eks. ofte motta materiellet i svg eller ai. Asav (diskusjon) 31. aug 2012 kl. 05:32 (CEST) Takk, Asav. Jeg var bare glad for å få informasjonen fra deg - og heretter spør jeg selvsagt. Nå vet jeg at jeg kan laste opp .jpg av strektegninger, hvis jeg ikke får tak i noe annet! mvh Kjersti Lie (diskusjon) 31. aug 2012 kl. 09:55 (CEST) Bruk av svg (og tilsvarende) er viktig hvis filene finnes tilgjengelig på et slikt format. Hvis en må konvertere fra et rasterformat til svg før en laster opp så vil en uansett miste kvalitet. Konvertering fra rasterformat til vektorformat er ikke tapsfri, det er kun skalering av vektorformater som er noe nær tapsfrie. Moralen er; bruk det formatet du har tilgjengelig, og har du mulighet til å scanne skisser til png eller annet så gjør det og blås i konvertering til vektorformat. — Jeblad 31. aug 2012 kl. 17:17 (CEST) .dxf er vel en bankers ? som er vektorbasert og kan konverteres til svg. --Pmt (diskusjon) 31. aug 2012 kl. 21:37 (CEST) Det er ikke gitt at man taper kvalitet på konvertering fra png/jpg til ai/svg. Det avhenger helt av kvaliteten på og typen av original. Jeg har gjort det (kommersielt) for oppdragsgivere uten noe kvalitetstap, men avhengig av type illustrasjon bør man kanskje efterbehandle i Inskscape e.l. Inkscapes innebyggede vektoriseringsrutiner er okay, men jeg bruker vanligvis Vector Magic. Anbefales. Mht. .dxf, så er vel det et proprietært format, så det kan ikke brukes på Commons. Det eneste vektor-formatet vi bruker, er faktisk svg, så alt av denne art illustrasjoner må leveres i svg. Men vær obs på at det er mulig å kombinere f.eks png og jpeg med svg, slik at man ender med en illustrasjon hvor deler av bildet kan redigeres som vektor. Se f.eks. :Fil:Bomb attack on Oslo 2011 (Updated infographic).svg, hvor tekst og tekstbokser kan redigeres/oversettes uavhengig av bakgrunnsillustrasjonen. Asav (diskusjon) 1. sep 2012 kl. 01:59 (CEST)

Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/juli

Finnes det to forskjellige Huldapriser? Jeg viser til en ny artikkel om Huldaprisen, tilsynelatende innstiftet for ikke så mange år siden, til støtte for amatørteaterbevegelsen, og navngitt etter Hulda Garborg. Men nettsøk for å finne flere prisvinnere gir meg inntrykket av at det kan finnes TO Huldapriser, skjønt begge er oppkalt etter samme damen. Denne avisartikkelen fra 2007 gir inntrykk av tildeling til en annen målgruppe, som likevel, eller kanskje tilfeldigvis, delvis overlapper målgruppen. Noen som vet om det er to priser, eller om vi skal spleise opplysningene? TorSch (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 17:52 (CEST) Ja, jeg tror det finnes eller fantes to, men foreløpig Google søk og søk i Retriever leder meg til å tro at ingen av dem er notable. Skal søke litt mer og prøve å oppsummere hva jeg tror. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2014 kl. 20:46 (CEST) Mer enn to Huldapriser. Ett lite utvalg treff fra Retriever (norske aviser og elektroniske medier) BERGENS TIDENDE MORGEN 07.03.2001 Side 42 BTKultur notiser : «"Hulda-salong" på Kvinnedagen MARKERING: Garborg-året og Det Norske Teatret arrangerer "Hulda-salong" på selveste kvinnedagen. Dette er den første av i alt fire markeringer av denne allsidige kvinnen som var helt sentral i oppbyggingen av Det Norske Teatret. Hulda Garborg er kjent som forfatter og skribent, kvinnesakskvinne og radikaler. Hun var opptatt av teater, folkedans, bunader og mat. På Kvinnedagen vil det blant annet bli "Hulda-songar", et foredrag om Hulda Garborgs skjønnlitterære og kulturkritiske prosjekt, "Hulda-mat" (spekemat og rømmegrøt) samt utdeling av Hulda-Prisen.» DAGBLADET 09.03.2001 Side 42 HULDAPRISEN: Herborg Kråkevik fikk i går kveld Hulda-prisen «Herborg Kråkevik fikk i går kveld Hulda-prisen «Min ederdunsdyne» av Det Norske Teatret og Garborg-året for sin innsats for nynorsk og kvinnekamp. Prisen består av ei dyne til 20 000 kroner, og ...» AFTENPOSTEN 13.10.2003 Hurra for Hulda: «Desserten gjorde utslaget da Gunn Beate Helgås ble kåret til Årets Hulda 2003. Norske kvinnelige kokker har nå fått sin egen kokkekonkurranse for å synliggjøre kvinnekompetansen på restaurantkjøkkenene. » UTROP 21.03.2013 Her er Topp10 innvandrerne : «Fikk i 2010 Hulda-prisen (Årets Kvinne i Fokus) av kursleverandørselskapet Positiv Opplæring.»