Created with Sketch.

Tingvoll kyrkje

Tingvoll kyrkje på Tingvoll på Nordmøre er ei steinkyrkje som vart bygd kring 1180 i romansk stil med grunnplan som langkyrkje. Kyrkja blir også omtala som «Nordmørsdomen». Bygget er freda. Ho er ei av dei gamle steinkyrkjene som vart bygd i Noreg gjennom tidene som enno står og framleis er i bruk. Kyrkja og det store vinkelrette våningshuset i nærleiken, ligg på ein vakker plass på nordsida av Tingvollfjorden. I eldre tider var Tingvoll tingstad for Nordmøre og det er difor ikkje unaturleg at kyrkja vart bygd her. Kyrkja er rikt dekorert; frå målingane på veggene i våpenhuset, kalkmåleria i skipet til taket i koret med stjerner og halv-månar. I 1928-29 var kyrkja gjennom ei heller stor restaurering. Det noverande interiøret stammar i hovudsak frå 1600-talet. Kyrkja blir nokre gonger kalla «Nordmørsdomen». En af vore interessanteste gamle fylkeskirker er Tingvolls kirke paa Nordmør, der fra sin lune plads i den grønklædte li yndig speiler sig i Tingvollvaagens dønninger.(Johan MeyerMeyer, 1910, s. 3) Bakgrunn I middelalderen vart det reist 10 steinkyrkjer i Møre og Romsdal, av desse er Edøy og Tingvoll kyrkjer på Nordmøre. Tidligere omfatta Nordmøre også ytre del av Sør-Trøndelag der det vart reist fire steinkyrkjer (Dolm, Veklem, Austrått og Rein).Ekroll, 1997, s. 273f Det er usikkert kvifor ei så stor kyrkje vart sett opp akkurat på Tingvoll. Namne tyder på at det var tingstad. Elles er det ingen spor som gir haldepunkt for at Tingvoll var ein sentral stad på Nordmøre. I middelalderen var Tingvoll truleg fylkeskyrkje for Nordmøre og vart reist på ein gamal tingstad. Det er ukjent kven kyrkja var vigd til.Fjær, 1931, s. 8 Johan Meyer gjekk utfrå at det først har stått ei stavkyrkje på staden og at steinkyrkja vart reist etter at stavkyrkja brann ned under borgerkrigane på 1100-tallet.Meyer, 1910, s. 3 Kyrkjestaden vart omtala i 1357 (Þingualla kirkiu) og presten i 1333 (sira Einare a Þingwelli). Den er ikkje eksplisitt omtala som fylkeskyrkje i middelalderen. Gerhard Schøning skreiv i 1773 at den var fylkeskyrkje. Den var hovudkyrkje iallefall frå 1443 og blir i 1589 nemnt som hovudkyrkje med anneks på Frei og Øre. Tingvoll ga namn også til skipreidet.Brendalsmo, J., & Eriksson, J. E. G. (2016). Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal fylke. Riksantikvaren/NIKU. November 2016.

Livets dans i Nasjonalmuseet

Livets dans. Samlinga frå antikken til 1950 er basisutstillinga til Nasjonalgalleriet frå 29. april 2011 til 31. desember 2014.Ingvild Krogvig: Internasjonalgalleriet frå Kunstkritikk Dei fire hovudmotiva i utstillinga er I.C. Dahl og romantikken, Christian Krohg og realismen, dei kjende verka til Edvard Munch og det norske stemningsmåleriet rundt 1900.Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 frå Nasjonalmuseet Lanseringa av ei ny basisutstilling «Alle snakker om museet» i februar 2005 vekte reaksjonar, men førte òg til auka tilstrøyming.Dag Solhjell Nye grep i Nasjonalgalleriet kunstkritikk.no, 7.3.2005 Det mest omtala var at ein splitta opp «Munch-rommet», og synte bileta til Munch saman med andre samtidige målarar. Ein erstatta eit kronologisk prinsipp med eit tematisk. Basisutstillinga vart revidert i 2011, og i den gjeldande basisutstillinga Livets dans. Samlinga frå antikken til 1950 er Munchrommet og eit kronologisk prinsipp innført att.nasjonalmuseet.no Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 Den nye basissamlinga har vore omtala som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling»Lotte Sandberg. «En litt anstrengt dans». Aftenposten, 29.4.2011 I Kunstkritikk skriv Ingvild Krogvik at Livets dans er den beste samlingsutstillinga Nasjonalgalleriet har laga i nyare tid. Basisutstillinga «Albertine i politilegens venteværelse» frå1885–87, . Olje på lerret i Nasjonalgalleriet Lucas Cranach den eldre: «Den gylne tidsalder» eller «Gullalderen» frå rundt 1530.Olje på treplate, . I tillegg til måleria på veggane inneheld fleire av salane ein skuffeseksjon med eit utval av grafikk og teikningar til same tema/periode.