Løe
Uteløe på Moneslåtten på Øynaheia i Froland i Aust-Agder.
Løe er en bygning til lagring av høy eller annet tørrfor til husdyr, og for lagring av korn før det blir tresket. Fra gammelt av var det mange løer på en gård, hver med sitt formål. I dag kan begrepet løe brukes om et rom til å lagre for i en større driftsbygning, og det kan brukes som navn på hele bygningen.
Å lø betyr å stable (opp), f.eks ved, stein, stråfôr eller korn.
Kornløer, forløer og uteløer
I det førindustrielle jordbruket hadde gården mange hus, og det kunne være mange løer i et tun og på en gård. Den store løa i gårdstunet var først og fremst for å lagre kornnekene fram til treskinga. Kornløa kunne den også kalles. Bare i den grad det var plass ble denne løa også brukt til å lagre for. Det var som regel egne forløer – noen plassert i tunet, andre var uteløer og plassert vidt omkring i gårdens utmark, på setra, i skogen eller på fjellet. I tunet kunne det være spesielle løer for høy hestene skulle ha i våronna.
Det er i dag vanlig å forveksle betegnelsen løe med låve. Låven var opprinnelig et rom i løa, der kornet ble tresket. I nyere tid har både løa og låven blitt rom i gårdens store driftbygning, og denne bygningen kan kalles både uthus, løe, låve eller fjøs.