Krøderbanen

Krøderbanen er en jernbanelinje på 25,97 km som går fra Vikersund på Randsfjordbanen til Krøderen i Viken. Historie Byggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet 28. november 1872 som smalsporet jernbane (1067 mm sporvidde). Banen ble ombygget til normalspor i 1909. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som en museumsjernbane. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), D/S «Krøderen» og D/S «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925. Krøderbanen var i halvannet år en del av Bergensbanen. Da strekningen Voss-Gulsvik ble tatt i bruk 10. juni 1908, måtte passasjerer og gods fraktes videre med dampbåt over Krøderen, og fra Krøderen stasjon med tog til Vikersund og Randsfjordbanen;Heidi Marie Lindekleiv: «Dette er ikke et kulturminne», Vårt Land 1. august 2019 men etter at Bergensbanen åpnet i sin helhet til Hønefoss og Oslo i desember 1909, kom Krøderen i bakevja. Bare lokaltrafikken vedble på Krøderbanen.

Liste over elektriske lokomotiv i Norge

Liste over elektriske lokomotiver brukt i Norge. Per dags dato brukes El 18 av Vy for å trekke passasjertog. Godstogselskapet CargoNet disponerer både El 14 og El 16. El 15 går også i godstog i Norge til tider, som Hector Rail type 161. De øvrige lokomotivene på listen er utrangert, men enkelte lok er tatt vare på til museumsbruk. På Ofotbanen brukes svenske lokomotiver av typen IORE for transport av malm fra Kiruna til Narvik. Disse togene opereres på norsk side av det norske selskapet MTAS. MTAS er datterselskap av svenske MTAB, som igjen eies 100% av gruveselskapet LKAB, slik at IORE kan anses som «halvnorske» lokomotiver. Det kjøres i tillegg en del svenske Rc–lokomotiver i person- og godstrafikk mellom Norge og Sverige. Elektriske lokomotiv brukt i Norge Lokomotiv Bilde Type Driftstid Antall bygget S&T 1–3 100px Elektrisk lokomotiv, smalsporet (1000 mm) 1908–1963 3 stk R.B. 1–3 og 6–8(Senere NSB El 7) 100px Elektrisk linjelokomotiv 1911–1966 6 stk (2 til NSB) R.B. 4–5(Senere NSB El 6) Elektrisk skiftelokomotiv 1912–1960 2 stk (1 til NSB) NSB Ea 1 100px Elektrisk akkumulatorlokomotiv 1916–1944 1 stk S&T 7–8 Elektrisk lokomotiv, smalsporet (1000 mm) 1918–1974 2 stk NSB Ea 2 Elektrisk akkumulatorlokomotiv(senere omklassifisert til skiftetraktor Ska 208) 1920–1980 1 stk NSB El 1 100px Elektrisk linjelokomotiv 1922–1988 24 stk NSB El 2 100px Elektrisk linjelokomotiv 1923–1967 2 stk NSB El 3 Elektrisk malmtogslokomotiv 1925–1967 10 stk enkeltseksjoner. Koblet to og to, så tre og tre NSB El 4 100px Elektrisk malmtogslokomotiv 1926–1963 5 stk NSB El 5 100px Elektrisk linjelokomotiv 1926–1972 12 stk NSB El 8 100px Elektrisk linjelokomotiv 1940–1987 16 stk NSB El 9 100px Elektrisk linjelokomotiv 1947–1989 3 stk NSB El 10 100px Elektrisk skiftelokomotiv 1931–1999 17 stk S&T 1 Elektrisk lokomotiv, smalsporet (1000 mm) 1950–1974 1 stk S&T 5–6 100px Elektrisk lokomotiv, smalsporet (1000 mm) 1950–1974 2 stk NSB El 11 100px Elektrisk linjelokomotiv 1951–1998 41 stk NSB El 12 100px Elektrisk malmtogslokomotiv 1954–1992 8 seksjoner, opprinnelig koblet to sammen, senere tre NSB El 13(Senere Ofotbanen AS) 100px Elektrisk linjelokomotiv 1957–? 37 stk Rj.B. 9–10 100px Elektrisk linjelokomotiv 1958–1991 2 stk NSB El 14(Senere CargoNet) 100px Elektrisk linjelokomotiv 1968– 31 stk NSB El 15(Senere Hector Rail type 161) 100px Elektrisk malmtogslokomotiv(Senere linjelokomotiv) 1967– 6 stk NSB El 16(Senere CargoNet) 100px Elektrisk linjelokomotiv 1977– 17 stk NSB El 17 100px Elektrisk linjelokomotiv 1981–? 12 stk NSB El 18 100px Elektrisk linjelokomotiv 1998– 22 stk CE 119 100px Elektrisk godstoglokomotiv, standardlokomotiv type Bombardier TRAXX 2008– S&T = Salvesen & Thams, altså Thamshavnbanen Se også Liste over damplokomotiv i Norge

Lokomotiv

miniatyr|rammeløsDamplokomotiv, Train de l'Ardéche, Frankrike. Stephensons Rocket fra 1829. Lokomotiv, eller lok, er en spesialisert skinnegående trekkraftenhet hvis oppgave er å trekke jernbanevogner i et tog. Avgrensing At et lokomotiv beskrives som en spesialisert trekkraftenhet, vil si at lokomotivet er ikke konstruert for noe annet enn å trekke andre vogner. I jernbanedrift finnes det derimot andre trekkraftenheter som ikke er spesialisert på den måten, nemlig motorvognene. Motorvognene trekker seg selv, og til en viss grad også andre vogner, men har også innredning for å transportere reisende. Motorvogn er altså en kombinasjon av et lokomotiv og en passasjervogn. Små lokomotiver kalles i Norge skiftetraktorer. Disse skiller seg fra de som formelt betegnes som lokomotiver kun ved størrelse og ytelse. En oppdeling i lokomotiver og skiftetraktorer brukes ikke for damplokomotiver. Lokomotivtyper