Melk

Et glass med melk fra ku. Kjøleskap i norsk dagligvareforretning med et utvalg melkeprodukter. Melk (eller mjølk) er den hvite eller gulhvite, næringsrike væsken som hunn-pattedyr produserer for å nære sine unger. Melken fra hver art har ulik sammensetning, men har også mange fellestrekk. Ettersom drikken skal tilføre avkommet alle de næringsstoffene som trenges for at barnet skal vokse, inneholder den næringsstoffene avkommet trenger. Melk inneholder særlig protein, fett, sukker (laktose) og kalk og i tillegg andre mineraler som jern og selen, og vitamin B. Mennesker drikker morsmelk som spe- eller småbarn. Personer med laktoseintoleranse kan ikke gå over til å drikke melk fra dyr, men alle andre kan det, selv om det stadig pågår diskusjoner om helsemessige fordeler og ulemper omkring konsum av melk i voksen alder. I tillegg til drikke brukes melk ofte i matlaging, f.eks. som ingrediens i grøt eller bakverk, og som råstoff for produksjon av smør, ost og myseprodukter. Forskning sammenfattet i 2015 viser at melk ikke virker mot beinskjørhet hos eldre. Melk hjelper ikke mot beinskjørhet hos eldre.

Fløte

Vispet kremfløte, servert i en kopp kakao. Vispet kremfløte, servert på et kakestykke. Fløte (eller fløyte) er den fettrike delen av melken, og framstilles ved separering av melk fra ku. Fløten blir pasteurisert før den kommer i handelen, men den blir ikke homogenisert. Fløte brukes i matlaging blant annet i supper, sauser, gryteretter og desserter. Spesielt i det franske kjøkken benyttes fløte som en viktig ingrediens. Fløte kan også brukes som den er, for eksempel til frisk frukt og bær. Etter et par dager kan fløten benyttes til å framstille krem (frisk fløte kan ikke så lett piskes stivt). Krem kan brukes som topping til en kopp kakao, til fruktsalater og desserter eller lignende, og den er også mye brukt som pynt på kaker. Fløtetyper

Øse

Vannøse med blad av kobber og hank av jern. Slike øser var vanlige i Norge på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Etter hvert blir de avløst av emaljerte øser i samme form og senere av øser rustfritt stål. Disse øsene kunne henge på siden av vannbøtta eller vannstampen, og de ble brukt både til å drikke av og til å øse vann over i andre beholdere. Kobberøsene var gjerne fortinnet innvendig for å hindre forgifting fra irr på kobberet. Lengde 33 cm. Norsk Folkemuseum, NF.1951-0397. Foto Anne-Lise Reinsfelt. Øse Moderne øse av melamin. Rosemalt øløse av bjerk fra Fyresdal i Telemark. Øsen er datert 1766 og har innskriften: Ao 1766 Drik Min Ven Med Glede Bliver du Druken Saa Maa du vel Qvæde / SV. Slike øser ble brukt til å drikke av og større øser kunne også brukes for å hente øl fra tønnen i kjelleren. Lengde 33 cm. Norsk Folkemuseum NF. 1896-0790. Foto Anne-Lise Reinsfelt. Øse (eller ause) er et kjøkkenredskap som består av en beholder som kan være halvkuleformet, sylindrisk eller likne en dyp skål og som er festet til et skaft. Selve beholderen kan ofte ha en tut. Enden på skaftet kan ha form som en krok for at øsen skal kunne henges på kanten av en stor gryte, kasserolle, melkespann, vannbøtte eller knagg og å forhindre at den drukner i væsken. Øser kan være laget av tre, metall, glass eller plast. Bruk Øsen brukes primært til å håndtere all slags matretter og råvarer som har en flytende eller overveiende flytende konsistens, som f.eks vann, olje, øl, supper, sodd eller mel. De er brukt både til å flytte en masse fra et kar til et annet, til å drikke av og til å måle med. De forskjellige typene har gjerne egne betegnelser som vannøse, fløteøse eller fløteskje, sauseøse eller sauseskje, øløse, meløse eller måleøse. Små drikkeøser av tre kalles gjerne koks.