Created with Sketch.

Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/desember

Norges største ledertalenter Dette er kommet en serie nye artikler med ledertalenter kåret år for år feks Norges største ledertalenter 2015. Jeg er i tvil om dette er relevant og i og med at det gjelder en serie artikler så lanserer jeg saken til ettertanke her. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 17:19 (CET) Det er vel eventuelt interessant å omtale noen i et leksikon når vedkommende har prestert og høstet en viss anerkjennelse, ikke for at man er et talent? -- Vinguru (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 18:25 (CET) Kan dette ev. komme inn under noe slags brudd på databasevern? TommyG (d^b) 30. nov. 2016 kl. 18:38 (CET) Det rettsområdet er ukjent for meg, men ser iallefall ut til være i gråsonen. En fullstendig Avskrift vil også utfordrer vanlig opphavsrett. Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 19:00 (CET) For meg står dette som en opplisting, der noen av navnene er kjent (blålenket), noen kan komme til å bli det med tid og stunder – mens resten trolig ikke vil få stillinger i det skiktet som gir relevans. Hvordan juryeringen er, er ikke forklart – inklusive hvem som har vurdert. Dermed blir dette en ikke helt tilfeldig samling av data, med opplisting av navn. Trolig bedre med én skikkelig artikkel om hvordan kåringen oppsto, og hvor lenge den har eksistert, men uten navnelistene, som vel kan beskyldes for copyvio, siden rekkefølgen er gitt fra opphavsinstitusjonen. Kjente navn kan jo nevnes der som «blant andre var NN på x plass år 20yy». --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 19:22 (CET) Godt kompromiss fra Bjørn s.t.: En artikkel og der kan (evt.) nevnes de som har blitt så kjente at de har fått egen artikkel på WP. Jeg foreslår at vi jobber utifra dette forslaget, om ingen protesterer. Alternativet er slette alt. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 20:41 (CET)

Kirkekunst

Kirkekunst eller kirkelig kunst omfatter billedkunst og kunstgjenstander til utsmykning av kirkebygg, både utvendig og innvendig i kirkerommet. Kirkekunsten er en del av den kristne kunsten og har hatt flere funksjoner: den har blitt brukt både som dekorasjon av bygninger og inventar, som maktdemonstrasjon for å vise kirkens storhet som trossamfunn, som religiøse meditasjonsstykker for ro og kontemplasjon og som pedagogisk verktøy for å synliggjøre bibelhistoriene og det kristne budskapet. Eksempler Den berømte marmorskulpturen Pietà (1498–1499) av Michelangelo står i Peterskirken i Roma. Jomfru Maria med den døde Jesus i armene ble et yndet motiv under den italienske renessansen, og er siden 1300-tallet framstilt i tusenvis av malerier og skulpturer i katolske kirker. Kirkekunsten omfatter både skulpturer, relieffer, utskjæringer og malerier såvel som ulike typer bruksgjenstander og annet inventar. Det kan være kors, krusifikser og innvielseskors, altere, altertavler, triptyker (tredelte altertavler) og ikonostaser (bildevegger i ortodoske kirker), alterskap og alterfrontaler, døpefonter, prekestoler, freskomalerier og kalkmalerier, glassmalerier og rosevinduer, ikoner og helgenbilder, baldakiner (prydtak over prekestoler) og tabernakler (takhimler over altere), Ciborium (ortodoks alterbaldakin eller katolsk beholder for nattverdsbrødet), korstoler og misericordia (klappseter i korstoler), sedilia (prestens sete i koret), sakrarier (utslagsvasker i katolske kirker), kirkeskip og andre votivgaver, epitafer (personlige minnetavler) og kirkeorgler. Utvendig kan kirkekunsten omfatte tympanoner (dekorerte buegavler), vannkastere (gargoyler eller takrenner) og annet. Historikk Kirken var i mange århundrer den viktigste oppdragsgiveren og pådriveren for kunst, håndverk og arkitektur i Europa. Kirkekunsten var derfor ledende som kunstnerisk stilskaper fram til 1700-tallet. Etter reformasjonen på 1500-tallet ble bruken av middelalderens symboler, kirkekunst og -dekor mindre i den protestantiske kirken, men kom tilbake i nye former og med ny styrke seinere. Se også

DigitaltMuseum

DigitaltMuseum er en felles, database over samlinger i norske og svenske kunst- og kulturhistoriske museer. Tjenesten ble etablert i 2009 etter en prøveperiode. Databasen utvikles og drives av KulturIT ANS,. KulturIT ANS ble etablert av Norsk Folkemuseum og Maihaugen i samråd med ABM-utvikling i 2007. Selskapet foretok i 2015 en selskapsomdanning og KulturIT AS ble etablert 12. februar. Aksjeselskapet er en direkte videreføring av det ansvarlige selskapet og eies i dag av Anno museum, Jærmuseet, Museene i Sør Trøndelag, Nordiska museet, Norsk Folkemuseum og Stiftelsen Lillehammer museum. Målet med DigitaltMuseum er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted. 1. september 2017 kan man i DigitaltMuseum søke i ca 4,4 million objekter fra ca 247 museer. Materialet omfatter ca 2,6 millioner fotografier, 1,7 millioner gjenstander, 55 000 kunstverk, 10 00 designobjekter, 7 000 arkitekttegninger og modeller og 2 400 bygninger. Det er også tilgang til samlinger av film, video og lydopptak. Døgnåpne kataloger miniatyr|Skuespilleren Guri Stormoen, et eksempel blant de mange fotografier som er lagt ut på DigitaltMuseum Tradisjonelt har museenes kataloger stort sett bare vært tilgjengelig for museenes eget personale og for forskere eller andre som har arbeidet med konkrete temaer knyttet til samlingene. Det brede publikum har i hovedsak måttet nøye seg med å se det materialet som til en hver tid var utstilt. Museenes samlinger er bygget opp for å gi en bred dokumentasjon av og grunnlag for forskning på vår kulturarv. Det er bare en liten del av disse samlingene som vises i utstillinger, og DigitaltMuseum er et tiltak som er satt i gang for å gi publikum en bred og døgnåpen tilgang til samlingene. Unntatt er materiale eller katalogopplysninger som skal beskyttes ut fra hensynet til personvern. I august 2012 hadde DigitaltMuseum ca. 64.000 besøk og et samlet oppslag på 615.000 sider. Det gir et snitt på snaut 10 sider pr. besøk, og bruken er gjerne størst på søndager.