Kiste

Kiste av eik fra første halvdel av 1700-tallet. Dekorert med beslag av jern og malte regencemotiver. Slik maling ble forbilder for rosemalerne utover på bygdene i Norge. Kista er kommet fra Tjølling i Vestfold. Lengde 140 cm. NF.1987-1243. Kiste (norr. kista) er en avlang boks eller skrin med lokk. Kiste er en av de eldste typer møbler som er kjent i Europa. Kisten har gjennom tiden vært benyttet til en rekke ulike formål innen oppbevaring og transport. Konstruksjon og dekor Kiste datert 1662 og dekorert med våpenskjold og initialer for Ove Bjelke til Austråt og hans tre hustruerOve Bjelke var gift tre ganger; første gang i 1642 med Maren Juel (død 1643), andre gang i 1647 med Regitze Gedde (1629–1657), tredje gang 29. november 1660 med Hedvig Lindenow (1635–78). Innkommet til Norsk Folkemuseum fra Støren i Sør-Trøndelag. Lengde 163 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt. NF.1930-0457. Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest lås. Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type safe. Leddik

Sveiping

Gammel laup eller tine, en sveipet rund eske, med viksdalsmåling, en type rosemaling fra Viksdal i Sogn og Fjordane som var vanlig for asker og tiner. Sveiping er en håndverksteknikk som brukes til å lage runde eller ovale esker, beholdere eller kurver ved å bøye et tynt trestykke og sy endene sammen. Til slutt tilpasses bunnen og festes med trenagler til sveipen. Sveipet øskje, trolig fra andre halvdel av 1800-tallet og dekoret med viksdalsmaling. Slike øskjer ble produsert i store mengder i Viksdalen i Sogn og Fjordane og solgt rundt i landet. Denne er innkommet til Norsk Folkemuseum fra Flesberg i Numedal. Diameter 40 cm. Øskje med lagget korpus og sveipet lokk. Den har trolig vært brukt til smør eller ost. Øskjen er dekorert med karveskurd og har innskriften OLS Ao 1805. Den er innkommet fra Nittedal i Akershus. Lengde 30 cm. Sveipet øskje laget av bjørkenever. Sveiping var en mye brukt teknikk i det førindustrielle bondesamfunnet. I dag kan sveiping betraktes som en husflidsteknikk. Sveipeteknikken er svært gammel; trolig tatt i bruk i Norden i jernalderen. Enkelte gjenstander fra Oseberghaugen var sveipet. I nordiske museer finnes en rekke gjenstander som er laget med denne teknikken: øskjer, tiner og kurver. Ordbruk

Rosemaling

300px|Kiste av furu med jernbeslag, fra Hol i Hallingdal, rosemalt av Pål Olson Grøt 1844 Rosemaling av norsk bygdekunst i Valdres i 1966. Den tradisjonelle malestilen har i perioder vært populær som dekor på suvenirer, bruks- og pyntegjenstander inspirert av norsk folkekunst. Rosemaling er en dekorativ, ornamental malestil på gjenstander, møbler og interiør som var vanlig i flere bygder i Norge fra rundt 1740 til 1860, særlig i Telemark og Hallingdal, men også i Numedal og Setesdal og i andre dalfører i Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. Navnet kommer av motivene som først og fremst er frie, svungne blomster og blader som fyller flatene i djerve linjer og sterke og ofte raffinerte fargekombinasjoner. Andre motiver forekommer også. Rankeornamentikken har historisk utgangspunkt i den svulmende, europeiske blomsterbarokken og rokokkoens lekende eleganseOppslagsordet «rosemaling» i Store norske leksikon men utviklet som bondemaling særegne regionale stiltrekk. Dekorasjonsformen anses i dag som en del av norsk folkekunst og husflid. Håndverket er fremdeles levende i brukskunstmiljøer i flere bygder og i enkelte norsk-amerikanske miljøer. Rosemaling har også inspirert moderne norske kunstnere. Historie og kjennetegn Den rosemalte «Rambergstugo» på Heddal bygdetun ved Notodden i Telemark Ny tine dekorert med rosemaling i tradisjonell utførelse. På tross av en ganske strengt definert stil, setter utøverne sitt personlige preg gjennom fargevalg og fri lek med formene. Interiøret i Uvdal stavkirke i Buskerud ble dekorert med rokokko-ornamenter på 1720-tallet. Dette er tidlige eksempler på rosemaling. Broderiene på mange norske bunader er direkte inspirert av rosemaling. Bildet viser Hulda Garborg. Tradisjonelle dalahester og moraklokker fra Dalarna i Sverige er ofte dekorert med rosemaling-liknende kurbitsmønstre, en populær regional malestil fra 1780 til 1870.