Håndarbeid

For manuell produksjon generelt, se Håndverk. For skolefaget, se håndarbeid (skolefag) right|200px|Kunststrikk Håndarbeid brukes både om arbeid som utføres med håndkraft (manuelt), og om arbeid der nytte- og/eller dekorobjekter blir laget for hånd eller med bruk av enkle verktøy. Dette inkluderer en lang rekke teknikker og materialer, som blant annet arbeid med tekstiler, keramikk, tre, papir, metall, med mer. Det kan også brukes om det ferdige produktet laget gjennom slikt arbeid. Denne artikkelen gir kun en oversikt over ulike håndarbeidsteknikker knyttet til tekstil. For mer detaljerte beskrivelser vises det til artikler om de enkelte teknikkene. Artikkelen Håndverksfag og håndverksteknikker gir en bredere, men mindre detaljert, framstilling av forskjellige håndarbeidsteknikker også knyttet til andre teknikker, og til andre materialer enn tekstil. Spinning Spinning er å lage tråd av fiber ved hjelp av en håndtein eller en spinnerokk. Fibret kan være enten dyrefiber som ull og silke, eller plantefiber som lin eller bomull. Toving

Arkitektyrket i Norge

miniatyr|Arkitekter i arbeid, Trondheim, 1942 Arkitekt i arbeid, Trondheim, 2011 Arkitektyrket i Norge avviker i noen grad fra hvordan forholdene er i mange andre land: I Norge deltar arkitektene i en større del av den samlede byggevirksomheten, de er stort sett fullt sysselsatt, men de er sjeldnere prosjekterings- og prosjektledere. Man kan ta arkitektutdanning, som fører frem til mastergrad, tre steder i Norge: NTNU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitektskole. Prosessen fra oppdrag og idé til ferdig bygg er knyttet til endel nasjonale forhold: Det ferdige anlegget skal forholde seg til omkringliggende bebyggelse og natur, og arkitekten må følge den overordnede arkitekturpolitikken myndighetene går inn for, samt nasjonale lover og lokale retningslinjer som er relevante for utforming av våre fysiske omgivelser. Yrkets historie er også knyttet til spesielle, norske forhold når det gjelder utdanning, tidligere yrkestitler og organisasjoner.

Kiste

Kiste av eik fra første halvdel av 1700-tallet. Dekorert med beslag av jern og malte regencemotiver. Slik maling ble forbilder for rosemalerne utover på bygdene i Norge. Kista er kommet fra Tjølling i Vestfold. Lengde 140 cm. NF.1987-1243. Kiste (norr. kista) er en avlang boks eller skrin med lokk. Kiste er en av de eldste typer møbler som er kjent i Europa. Kisten har gjennom tiden vært benyttet til en rekke ulike formål innen oppbevaring og transport. Konstruksjon og dekor Kiste datert 1662 og dekorert med våpenskjold og initialer for Ove Bjelke til Austråt og hans tre hustruerOve Bjelke var gift tre ganger; første gang i 1642 med Maren Juel (død 1643), andre gang i 1647 med Regitze Gedde (1629–1657), tredje gang 29. november 1660 med Hedvig Lindenow (1635–78). Innkommet til Norsk Folkemuseum fra Støren i Sør-Trøndelag. Lengde 163 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt. NF.1930-0457. Kister kan konstrueres på flere måter. De kan ha rundt tverrsnitt, hulet ut av en stokk. De kan være stolpekister, med sidene felt inn i hjørnestolper. Eller de kan være sinket sammen i hjørnene. En kiste er ofte forsterket med beslag av jern, avhengig av ønsket soliditet. Ei kiste er alltid utstyrt med handtak for bæring, vanligvis er disse plassert i kortendene. En kiste har oftest lås. Solide kister av jern ble brukt til å oppbevare verdisaker, og er forløperen til jernskap av type safe. Leddik