De norske kronregaliene

Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong Karl III Johan til kroningen hans i 1818. Fotografiet fra 1881 av O. Væring tilhører Norsk FolkemuseumFra DigitaltMuseum Maleren Johannes Flintoes tegning av den nye norske arvefyrstekronen 1846. Den er blant annet bestykket med 32 ferskvannsperler etter elvemusling Dronningkronen. Fotografiet fra 1881 av O. Væring tilhører Norsk FolkemuseumFra DigitaltMuseum Septere, salvingshorn og riksepler. Fotografiet fra 1881 av O. Væring tilhører Norsk FolkemuseumFra DigitaltMuseum De norske kronregaliene, også kalt riksregaliene, er en norsk statseid kunstsamling med kronregalier som utgjør kongemaktens verdighetstegn. Beskrivelse Samlingen består av ni regalier. De omfatter tre kroner, kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone (kronprinskrone). Videre inngår et salvingshorn, et rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Dessuten oppbevares noen andre skatter sammen med dem, blant annet et riksbanner og en marskalkstav. Kongens og dronningens regalier er laget i Sverige, og det er også salvingshornet. Rikssverdet tilhørte Carl Johan, og arvefyrstekronen er laget i Norge. Kongekronen ble brukt under Carl Johans kroning 1818, Karl IVs i 1860 og Oscar IIs i 1873. De siste som bar regaliene var Haakon VII og dronning Maud. Arvefyrstekronen har faktisk aldri vært brukt. Noen av regaliene har imidlertid vært tatt frem og utstilt i forbindelse med dødsfall i kongefamilien og i under signingene av Olav V og Harald V. Regaliene er utstilt i Riksregalieutstillingen i Erkebispegården i Trondheim. Historikk

Kirsten Flagstad

Kirsten Flagstad på besøk hos Jean Sibelius i hans hjem i Finland i 1952. Portrett av Kirsten Flagstad ved flygelet Strandstuen er Hamars eldste bygning og fødestedet til Kirsten Flagstad. Siden 1985 er det Kirsten Flagstad-museet lokalisert her. Bilde av Kirsten Flagstad på halepartiet av et Norwegian-fly. Kirsten Malfrid Flagstad (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var Norges største dramatiske sopran, av mange betraktet som verdens største, og en av Norges internasjonalt best kjente kvinner. Liv og virke Flagstad ble født på Hamar, men vokste opp i Kristiania. Hun bodde aldri på Hamar slik mange tror. Faren, Michael Flagstad, var fiolinist og orkesterleder mens moren, Maja Flagstad, var repetitør/pianist. Hun ble Kirstens første lærer. Siden studerte Kirsten under Ellen Schytte-Jacobsen og Albert Westvang i Oslo og under dr. Gillis Bratt i Stockholm. Flagstad debuterte som operasanger på Nationaltheatret i 1913, som Nuri i d'Alberts Tiefland. Johan Halvorsen dirigerte oppsetningen og Vilhelm Herold hadde rollen som Pedro. Da Opera Comique åpnet i Kristiania i 1918, hadde hun mange store roller der, før driften ble lagt ned i 1921. Hun sang så ved Casino, Mayol og Nationaltheatret, før hun ble engasjert til flere store operaoppsetninger i Göteborg. Hun ble kalt til Richard Wagners Bayreuth i Tyskland og sang ved festspillene der i 1933 og 1934, før hun året etter, i februar 1935, gjorde sin sensasjonelle debut på Metropolitan Opera i New York som Sieglinde. Den i verdenssammenheng ennå ukjente, dramatiske sopranen Kirsten Flagstad var i løpet av en lørdag formiddag blitt verdens største stjerne og hadde reddet «The Met» fra å gå konkurs.

Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/oktober

Kraftig vekst i sidevisninger I august var det kraftig vekst i sidevisninger, totalt var det en vekst i forhold til samme måned i fjor på 26 %, mens Wikipedia på bokmål/riksmål hadde en vekst på 32 % og ny topp på 56,5 millioner sidevisninger. Det er jo lovende og overraskende at vi på tross av å være et såpass etablert nettsted har en så voldsom vekst. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. sep 2013 kl. 19:09 (CEST) Er tallene riktige? Det ser ut til å være en voldsom vekst for wikipedia for forrige måned over hele fjøla. Grrahnbahr (diskusjon) 2. sep 2013 kl. 12:15 (CEST) Det synes å være en økning hvert år på høsten, men i år er det altså spesielt sterkt. Kanskje Wikipedia Zero har noe å gjøre med veksten, at Wikipedia kan leses på mobile plattformer, tildels gratis gjør jo at vi er enda lettere å nå. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 10:36 (CEST) Jeg ser på Siste endringer at enkelte redigerer fra mobil enhet. Det tyder vel på at slike enheter er lettere å bruke nå., også her på berget. Kvalitet blir dermed en ennå større utfordring for «staben». --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 12:03 (CEST) Tabellen for sidevisning har en foreløbig sum for sidevisninger og for september synes veksten bare å akselerere, slik den står nå vil veksten for hele Wikipedia være over 40 % i forhold til september i fjor. Hvis dette slår til og er korrekt så er det svært interessant, men det bør virkelig spørres om det kan være en feil her. At et så stort nettsted som Wikipedia øker så voldsomt er bemerkelsesverdig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. sep 2013 kl. 20:25 (CEST) WMFoundation har nylig fått implementert at mange mobil- og nettabonnenter i Afrika og Asia får gratis tilgang til WP på egen språkversjon - og engelsk. Det ville vel heller være rart om ikke tiltakene slår ut nettopp som sidevisninger. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. sep 2013 kl. 22:10 (CEST)