Created with Sketch.

Livets dans (Nasjonalmuseet)

Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er basisutstillingen til det norske Nasjonalgalleriet fra 29. april 2011 til 31. desember 2014.Ingvild Krogvig: Internasjonalgalleriet frå Kunstkritikk Utstillingen ble montert og presentert våren 2011, og avløste da en kortvarig, og omdiskutert basisutstilling kalt «Alle snakker om museet». Museets og basisutstillingens historie Lanseringen av en ny basisutstilling «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk. Dag Solhjell Nye grep i Nasjonalgalleriet kunstkritikk.no, 7.3.2005 Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «Munch-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et kronologisk prinsipp med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den gjeldende basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnførtnasjonalmuseet.no Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 . Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling»Lotte Sandberg. «En litt anstrengt dans». Aftenposten, 29.4.2011 Basisutstillingen rom for rom I tillegg til maleriene på veggene inneholder flere av salene en skuffeseksjon med et utvalg grafikk og tegninger til samme tema/periode. «Albertine i politilegens venteværelse», 1885–87, . Olje på lerret i Nasjonalgalleriet Trappen

Post mortem-portrett

Post mortem-fotografi av en ung pike. Fotografert av Gustav Borgen 1911. Bildesamlingen, Norsk Folkemuseum. Foreldre med avdød datter. Før man hadde mulighet til å reise langt for å delta i en begravelse, var det vanlig å ta bilde av avdøde slik at familien kunne se vedkommende. Post mortem-portrett er et bilde av en avdød person. Post mortem-fotografering, det å ta bilder av personer som nylig har avgått ved døden, var praksis i Norge fra fotografiets barndom på 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Man finner eksempler på post-mortem fotografier i ulike fotografiske teknikker, også i eldre teknikker slik som daguerrotypier og ambrotypier. Profesjonelle fotografer i byene og lokale bygdefotografer påtok seg slike oppdrag som en viktig del av virksomheten. Fotografiene hadde en tydelig minnefunksjon. Etter hvert utviklet det seg en særegen estetikk rundt slike bilder. Blomsterdekorasjoner og andre symbolladede elementer sammen med fotografens fremstilling bidro til å skape et forskjønnet bilde av døden. En ikonografi som har nært slektskap til lignende motiver i malerkunsten. Skikken med å fotografere døde familiemedlemmer er ikke lenger så vanlig og formalisert, men man ser eksempler på at det fortsatt eksisterer i andre former. Det gjelder for eksempel foreldre som har mistet små barn og som har private bilder av den lille døde som et evig minne. I Norge finner man post mortem-portretter bevart i private hjem og i museer/arkiver. Norsk Folkemuseum har for eksempel post mortem-fotografier av Anders Beer Wilse (1865-1949) og Gustav Borgen (1865-1926) i sin fotosamling. Østfold fylkes billedarkiv laget i 1993 utstillingen «Ved livets slutt» med fotografier fra arkivets samling hvor blant annet post mortem-portretter ble utstilt og omtalt. Norske institusjoner med post mortem-portretter Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane