Lars Larssen Forsæth

Lars Larsen Forsæth av P. Meidell frå 1860. Tilhøyrer Eidsvoll 1814.Frå DigitaltMuseum Lars Larssen Forsæth var ein gardbrukar, klokkar og eidsvollsmann frå Klæbu. Forsæth var gardbrukar på farsgarden Forset heimbygda Klæbu. Frå 1812 var han i tillegg klokkar i Klæbu. Også med i forlikskommisjonen. Han stod for bygginga av Klæbu kyrkje, og bygde også ei demning i Nidelva. Han er saman med Svend Aspås rekna som arkitekt for Støren kyrkje.Avisa Fjell Ljom oppgir Lars Forseth mens Kirkesøk oppgir Claus Larssøn Forseth. I 1814 var Forsæth utsending frå Søndre Trondhjems amt til riksforsamlinga på Eidsvoll. Der slutta han seg til sjølvstendepartiet. 17. mai 1814 var han med i deputasjonen som møtte den nyvalde kongen, Kristian Fredrik. Forsæth vart tildelt både Dannebrog og seinare borgardådsmedaljen. Han døydde på Forset-garden i 1839. Paul Larssen Forsæth var bror hans. Kjelde

Svein Døvle Larssen

Svein Døvle Larssen (født 20. april 1928 i Stokke i Vestfold, død 23. januar 2015) var en norsk journalist og avisredaktør. Svein Døvle Larssen var redaktør i Rjukan Dagblad og Larvik Morgenavis (1952–1956), men var særlig kjent som sjefredaktør i Tønsbergs Blad 1977–1994. Han var også PR-sjef ved Essos oljeraffineri på Slagentangen utenfor Tønsberg. Døvle Larssen hadde ellers forskjellige tillitsverv i kommunepolitikken som representant for partiet Høyre (i Stokke, Åsgårdstrand og Borre) og i presseorganisasjoner, blant annet som formann i Den Konservative Presses Forening 1980–1982 og formann i Norsk Redaktørforening 1982–1984. Svein Døvle Larssen har også skrevet om lokalhistorie. Som pensjonist utmerket han seg særlig som petitskribent. Svein Døvle Larssen vokste opp på en gård i Stokke. Han var far til blant annet journalist Lars Døvle Larssen i Tønsbergs Blad. Referanser Kategori:Norske redaktører Kategori:Journalister i norske lokalaviser

Mangletre

På 1600- og tidlig på 1700-tallet var mangletre ofte dekorert med figurfremstillinger, og bibelske motiver var særlig populære. Her ser vi Adam og Eva og utdrivelsen fra paradis. I felt to står de med slangen og kunnskapens tre og i det nederste feltet har de oppdaget at de var nakne og iført seg klær. Mangletreet er datert 1740 og kommer fra et ukjent sted i Norge. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum. NF.1896-0592. ‎Olivia Dalen fra Hol i Hallingdal ruller de fuktige plaggene stramt rundt stokken, de minste plaggene innerst og et større ytterst. Foto Norsk Folkemuseum 1962 Med høyre hånd på håndtaket og venstre hånd på fjøla presses mangletreet mot rullen mens det skyves fram og tilbake. Foto Norsk Folkemuseum 1962 Mangling var kvinnfolkarbeid, og står det initialer eller navn på et mangletre så er det gjerne et kvinnenavn. Men dette mangletreet fra Hol i Hallingdal som skal være malt og trolig også skåret av Pål Olson Grøt, har innskriften OS 1861 Ole Kittelsen Rygg den 13. mai. Kanskje er det navnet på giveren? Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1911-0338. Lengde 72. cm. Mangletre fra Froland i Aust-Agder med innskrift LTSD / ANNO 1728. Det er tydelig at innskriften er skåret av en mer usikker hånd enn dekoren ellers, og dette mangletreet er trolig importarbeid fra Jylland eller Slesvig.Molaug (1954) s. 27 Foto Norsk Folkemuseum NF.1906-1770. Mangletre fra Trøndelag Et mangletre eller manglebrett (fra italiensk mangano «tøypresse», via tysk mangel(e)n)Torp (1919) s.410 er en glatt, flat eller svakt buet trefjøl med håndtak som sammen med en rund trestokk (kalt rull, kavle eller manglestokk), ble brukt til å rulle eller glatte tekstiler av lin og bomull. Et mangletre sammen med tilhørende stokk kunne kalles manglegogn eller mangletøy.