De norske kronregaliene
Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong Karl III Johan til kroningen hans i 1818. Fotografiet fra 1881 av O. Væring tilhører Norsk FolkemuseumFra DigitaltMuseum
Maleren Johannes Flintoes tegning av den nye norske arvefyrstekronen 1846. Den er blant annet bestykket med 32 ferskvannsperler etter elvemusling
Dronningkronen. Fotografiet fra 1881 av O. Væring tilhører Norsk FolkemuseumFra DigitaltMuseum
Septere, salvingshorn og riksepler. Fotografiet fra 1881 av O. Væring tilhører Norsk FolkemuseumFra DigitaltMuseum
De norske kronregaliene, også kalt riksregaliene, er en norsk statseid kunstsamling med kronregalier som utgjør kongemaktens verdighetstegn.
Beskrivelse
Samlingen består av ni regalier. De omfatter tre kroner, kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone (kronprinskrone). Videre inngår et salvingshorn, et rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Dessuten oppbevares noen andre skatter sammen med dem, blant annet et riksbanner og en marskalkstav. Kongens og dronningens regalier er laget i Sverige, og det er også salvingshornet. Rikssverdet tilhørte Carl Johan, og arvefyrstekronen er laget i Norge. Kongekronen ble brukt under Carl Johans kroning 1818, Karl IVs i 1860 og Oscar IIs i 1873. De siste som bar regaliene var Haakon VII og dronning Maud. Arvefyrstekronen har faktisk aldri vært brukt. Noen av regaliene har imidlertid vært tatt frem og utstilt i forbindelse med dødsfall i kongefamilien og i under signingene av Olav V og Harald V. Regaliene er utstilt i Riksregalieutstillingen i Erkebispegården i Trondheim.
Historikk