Kulturmiljøet på Berger

Brødrene Peter, Jürg og Johan Jebsen var gründere og industripionerer som drev flere fabrikker i Bergensområdet. Brødrene Jebsen og deres fabrikker leverte over 40% av sin produksjon til Sverige. Det var få ullvareprodusenter på Østlandet, så Jürg Jebsen så fordelen av å etablere ullvarefabrikker i Oslo-området for sine sønner, Jens og Jørg. Norge og Sverige var i union, og Mellomriksloven ga handelsrettigheter og tollfrihet i tidsrommet 1815-1897, men da Mellomriksloven ble opphevet og tollen på varer ble dyr, etablerte Jørg Jebsen, Partille Yllefabrik i Sverige i 1897, for å betjene det svenske markedet.

Jürg og hans sønn Jens Johannes Jebsen var på vei i skip i 1879 fra Arna til Akerselva i Oslo for å etablere ullvarefabrikk der, da de møtte isen på fjorden ved Holmestrand. Båten la til ved brygga der og de måtte ta bena fatt over isen. Da de kom til Berger, den gang et sted med en stor gård med fem husmannsplasser, tok de inn for natten. Eieren av gården var nylig blitt enke, og var interessert i å selge gården med vannrettighetene til Blindevannsvassdraget. Jürg Jebsen kjøpte gården, og sendte den nyutdannede sønnen Jens på bare 21 år, til England for å få mer erfaring, skaffe kontakter og kjøpe maskineri for å starte arbeidet med å bygge opp Berger fabrikk med samfunnet rundt. I 1880 var firmaet etablert, arbeidet med fabrikk og arbeiderboliger og den første prøveproduksjonen var godt i gang. Ni år senere i 1889, sørget Jürg for at Jens sin yngre bror Jørg, fikk sin Fossekleven fabrikk litt lengere opp i vassdraget.

Begge fabrikkene la stor vekt på design og kvalitet i sine produkter. Dette førte til stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse og produktene ble premiert på messer og utstillinger.

De to fabrikkene ble først drevet separat, men i 1936 ble de slått sammen. I 1965 ble Fossekleven lagt ned og produksjonen flyttet til Berger fabrikk. Fossekleven ble bygget om fra fabrikk til næring og leiligheter i et sameie. På 1980-tallet flyttet mange kunstnere inn og etablerte seg, og Svelvik kommune kjøpte den største seksjonen som i dag utgjør Fossekleiva kultursenter og Berger museum.

Ullvareproduksjonen fortsatte til ut 2002, og fra 2003 legges Berger fabrikk ned og produksjonen, samt noen maskiner og maskindeler ble flyttet til Riga, Latvia. Fabrikken i Riga produserer i dag de ullvareproduktene, belaget på historiske mønstre, som selges i museumsbutikken i Fossekleiva.

Hele Berger som industrisamfunn ble bygget opp rundt fabrikkene. Svenske steinhuggere, anleggsarbeidere og lokale snekkere bygget fabrikkene, veiene, brygga og arbeiderboligene. Karde-, spinne- og vaskemaskiner kom på plass, vevestoler av både skaftestol- og jaquardstol-typen og annet utstyr ble kjøpt i England. Mye var kjøpt brukt, og ble demontert og fraktet med skip i kasser til Norge. For å montere maskinene og få de til å gå rett, ble ekspertise hentet fra England. Familiene Eastwood og Bullen var to av de engelske familiene som kom for montere maskinparken, men som ble tilbudt gode stillinger i fabrikkene og ble værende igjen på Berger med sine familier. Utover 1890-tallet kom det også tyske tekstilmaskiner på Berger og da flyttet det tyske familier som Harder og Deubert m.fl. til Berger for å montere disse maskinene. I tillegg kom det mange familier som hadde tilknytning til tekstilfabrikkene som familien Jebsen drev i Bergensområdet. Det var dansk gårdsdriver på Berger gård og det kom også mange svensker til Oslofjordområdet og Berger på slutten av 1800-tallet for å jobbe i tekstilindustrien. De kom særlig fra området rundt Borås og var kjent for å ha særlig god ekspertise på produksjon av garn som innebærer vasking av ull, farging, karding, spinning m.m. På det meste jobbet det 250-300 menn og kvinner i fabrikkene. Det var et patriarkalsk samfunn fra starten og godt utover 1900-tallet, hvor fabrikkeier følte ansvar for arbeiderne fra vugge til grav. På Berger var forholdene små, og samarbeidet mellom fabrikkeier og arbeidere godt, med kun et tilløp til en konflikt da det var foreslått en nedleggelse av Fossekleven fabrikk og oppsigelse av de mer enn 90 arbeiderne i midten av de harde 1930-årene. Det ble omorganiseringen av driften, og nesten alle arbeiderne fikk tilbake arbeidet etter sammenslåingen av fabrikkene i 1936.

På Berger var det også to små trikotasjefabrikker drevet av brødrene Hansen: Bjarne Hansen trikotasje (1926-1986) og Hertug Fasongstrikk (1965-1987) drevet av Per Øivind Hansen.

Det ble bygget skole, kirke, sykehus, gamlehjem, bank, butikker, kafé, bakeri, foreningshus, musikkhytta, musikkpaviljong, to hoteller, bedehus, fotballbane, hoppbakke m.m. på Berger. Det ble også opprettet blant annet idrettslag, musikkforeninger og husmorlag. Det du ikke fikk kjøpt på Berger kunne du kjøpe i Holmestrand, Drammen eller Oslo og dit kunne du komme ved å ta dampbåtene fra Berger brygge.