Plysj, palmer og pomponger

Borgerskapets finstuer ble mot slutten av 1800-tallet fylt av blanke, myke, masseproduserte ting. Stilen kalles historisme fordi den var inspirert av tidligere perioder. Stilforvirring eller klunkestil kalles den også.

Stua hos prestefamilien Kielland på Kongsvinger viser tydelig hvordan idealene fra siste del av 1800-tallet artet seg. Rommet er fylt av grønne planter og sittemøbler, mens veggene er dekorert med bilder og hyller med nips.

Borgerskapets idealer

I slike stuer var det mengder av grønne planter og nips – og bestandig plass for en tekstil til. Møbler og gjenstander var masseproduserte, importerte og i materialer som ga seg ut for å være noe annet enn de var. Plysjsalongen kunne ha mønster fra et persisk teppe, linoleumsgulvet likeså. Blomsterbordet i støpejern ble malt med bronsemaling. Fargene var mørke og mettede. På veggen kunne det henge ei «amerikaklokke» som sendte tankene til dem som utvandret, samtidig som den delte døgnets timer opp i jevne tikk og slag.

Motebevisste kvinner brukte stramt korsett, og i 1800-åra kom kjoler med «kø». Var køen stor nok, var det best å sitte på en stol uten armlener – eller å stå.

Det borgerlige hjemmet med stue på stas ble så moderne at det fortsatt fins slike stuer i dag.

Gjenstander som vises i utstillingen "Hjem:land" ved Kongsvinger museum.

Ellen Key, Karen Grude Koht og Hulda Garborg

I 1903 kom et kampskrift om hjem og innredning ut på norsk. Tittelen var "Gjer heimen din fager". Det var Karen Grude Koht som hadde oversatt Ellen Keys skrift "Skönhet i hemmet". Karen Grude Koht arbeidet sammen med Hulda Garborg for å tufte norske hjem på tradisjon og nasjonal stil.

Gjer heimen din fager

Alt var feil med klunkestilen, i følge Ellen Key og Karen Grude Koht. I utstillingen "Hjem:land" finner du igjen mange av de gjenstandene som omtales foraktfullt i boka:

«Ikkje nokor gøymsla, der dumba og kongrovev sankast i hop; ikkje nokon billeg ettergjord stas; ikkje noko uegte eller nokor etterherming. Dei er heilt upp det motvende av dei skræmelege romi me no ser i hundradtal kring um i landet vaart, der ein finn ein dumbut tyrkisk sofa med rosutt yverdrag, ei tunn tufsa av ein stor-rosutt kjøpeduk paa bordet; forheng av jutety – harde i vevnaden, med stive frunsor og stygge gulgraa fargar – som stengjer dagen og ljoset ute; stolarne i desse stovorne hev umakleg vridne ryggjer i ødleform, og stoppa sæte, og er laga av ettergjord mahogni; bordet med dei uvetugt bøygde føterne er av ettergjort valnot-tre, og skaapet av ettergjord eik; i taket heng ein diger bronselampe, og skrikande olje trykk i gyllte raamor og runde terracottastykke heng kring veggjerne; eit raudt plysj-album og eit blaatt glasfat til visitkort stend paa bordet, medan eit par maala postelinsfat med kunstige blomar ‘pryder’ skaapet.»

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to