Magny Karlberg (1942- )

Karlberg vaks opp i Valdres og fann tidleg vegen til folkedansmiljøet. Her vaks også interessa for bunader fram. På 1960-talet tok Karlberg til å dokumentere den eldre draktskikken i Valdres. På 1970-talet utarbeidde ho bringedukbunaden frå øvre Valdres, på bakgrunn av kjeldene ho fann. Bunaden var blandt dei fyrste rekonstruerte bunadene som fullt og heilt byggjer på historiske kjelder.

I dette arbeidet fekk Karlberg god kjennskap til Landsnemnda for bunadspørsmål, og i 1980 tok ho over stillinga som fagkonsulent og dagleg leiar. I 1985 tok ho med seg stillinga frå Oslo til Valdres, der ho fekk kontorplass og rom for samlingar og arkiv ved Valdres Folkemuseum. Karlberg var ein iherdig pådrivar overfor myndigheitene for at sekretariatet skulle få auka driftsmidlar, og litt om litt fekk ho moglegheita til å tilsetje fleire medarbeidarar. I 1987 opna ho den fyrste bunadutstillinga til instituttet i desse lokala på Valdres Folkemuseum, og Landsnemnda skifta namn til Bunad- og folkedraktrådet.

Mens ho var direktør, var Karlberg oppteken av å fremme det historiske opphavet til bunadene, og det utløyste ei rekkje nye rekonstruerte bunader landet rundt. Vidare etablerte ho i stor grad dei rutinane for feltarbeid, rådgiving og formidling som dagens institutt arbeider etter. I hennar tid vaks dei mange arkiva ved instituttet fram, og dei utgjer framleis grunnlaget for mykje av arbeidet ved institusjonen.

I 2007 vart Karlberg tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for arbeidet sitt.

Artikkelen er ein del av utstillinga Fyrstedamer i bunad.

Karlberg grew up in Valdres and found her way into folk-dance circles at an early age. It was from here that her interest in the bunad also grew. In the 1960s, Karlberg began to document the older dress customs in Valdres. In the 1970s, she developed the bunad from upper Valdres on the basis of the sources she uncovered. This was the first reconstruction of a bunad based entirely on historical sources.

Through this work, Karlberg became well acquainted with the National Council for Bunad Issues, taking over the post of secretary in 1980. In 1985, she moved the position from Oslo to Valdres, where she was granted an office and room for collections and archives at Valdres Folk Museum. Karlberg was the tenacious driving force behind the state’s increase in operating funds for the secretariat, and little by little she was able to add members of staff. In 1987 she opened the institute’s first exhibition of bunads at Valdres Folk Museum, and the National Council for Bunad Issues changed its name to the National Council of Bunad and Folk Dress.

While she was director, Karlberg was passionate about promoting each bunad’s historical origins, and this led to the reconstruction of a number of bunads around the country. Furthermore, she is largely responsible for establishing the routines for fieldwork, advisory functions, and practical tutorials the institute follows today. Her time witnessed the growth of the institute’s many archives, which still form the basis for much of the institution’s work. In 2007, Karlberg was awarded the King’s Medal of Merit in gold for her work.

This article is a part of the exhibition Leading Ladies in Bunad