Maleri av fergeoverfarten ved Sollisundet med Ferjestan i bakgrunnen.
Maleri av fergeoverfarten ved Sollisundet med Ferjestan i bakgrunnen. Ukjent kunstner. Repro Østfold fylkes billedarkiv

Ferjestan fra Sollisundet

Vakkert til på en liten høyde ved Sollisundet i Ågårdselva (i Tune ved Sarpsborg) langs den gamle kongeveien, lå gjestgiverstua Ferjestan. Huset er antagelig oppført mellom 1814-1822, og er et flott trehus i empirestil i 1 ½ etasje. Her ble det drevet skysstasjon og gjestgiveri frem til midten av 1800-tallet. Opprinnelig var det også bolig for fergemannen som drev trafikken over til den andre siden av Ågårdselva, derav navnet Ferjestan.

Ferjestan var et knutepunkt langs kongeveien, og er et viktig minne om trafikken på hovedveien fra utlandet til Christiania på 1800-tallet. Tidlig i 1820-årene ble kongeveien lagt om ned mot Sollisundet for at de reisende skulle unngå de bratteste bakkene opp fra Ågårdselva ved Isebro, der den opprinnelige veien gikk. Fergestedet ble holdt av Sanne og Soli Brug, som i sin tid var Skandinavias største sagbruk. De som sto for fergingen fikk betaling av de reisende, men ifølge en kontrakt fra 1825 skulle folk som tilhørte brukssamfunnet ha fri overfart. Fergingen over sundet foregikk ved at fergemannen og tjenestegutten dro de reisende med håndmakt over sundet på en stor pram. Ferga tok både dyr, folk og vogner, og det må ha vært et tungt arbeid å trekke prammen over elva med bare håndkraft, spesielt om strømmen i elva var stri.

Ferjestan fra Sollisundet, gjenreist på Borgarsyssel Museum i 1940. Fotograf: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv

Foruten inntektene fra fergetrafikken levde beboerne av jorda som lå til fergestedet og av servering til de reisende. I denne forbindelsen var brennevinsretten av stor betydning. Innehaveren av Ferjestan hadde rett til å brenne og selge 1800 liter brennevin i året slik at de reisende fikk seg en oppstiver på turen. Men brennevinssalget var ikke fritt. Det var forbudt å selge brennevin til lokalbefolkningen, et forbud som nok brukseieren på Soli og Sanne Brug var pådriver om å få igjennom. Regelen var derfor at det kun var lov å selge brennevin til reisende som bodde mer enn en halv mil fra stedet. Likevel var det nok mange fra bygda som fikk seg en tår for mye, noe flere klager fra både naboer og brukseiere over dette «uvesenet» viser.

Kartutsnitt som viser hvor Ferjestan lå opprinnelig.

Gunder Olsen, som tidligere var «bromann» ved Isebro der kongeveien opprinnelig gikk, ble den første fergemannen på Ferjestan. Da han døde giftet enken, Kari Håvelsdatter, seg med Mikkel Simensen som fungerte som fergemann frem til Solibrua ble bygget i 1844. Med bru over elva opphørte fergingen. Kari og Mikkel Simensen skal i noen år ha leid ut huset med rettigheter til å drive gjestgiveri og fergetrafikk til en H. Lippert, men med den nye broen ble fergen mindre og mindre i bruk. I 1860-årene skal bokholder på Soli Brug, Christian L. Larsen med familie ha bodd i huset. Ferjestan ble fortsatt brukt både som bolighus og samlingssted utover 1800-tallet. Det skal også ha vært en skomakerskole i bygget på et tidspunkt.

Allerede i 1936 kjøpte og overtok Borgarsyssel Museum huset, men på grunn av manglende midler til oppføringen, ble ikke bygget satt opp igjen på museet før i 1940.

I første etasje på Ferjestan finner vi to store skjenkestuer der gjestene holdt til, et kammers, kjøkken og kontor. Kontoret har opprinnelig vært en del av kjøkkenet. På kjøkkenet er det en stor peis med bakerovn. Over bakerovnen er det et lite skap, og det fortelles at tjenestedrengen sov her. Om han fikk plass i skapet, kan vi lure på, men i hvert fall vet vi med sikkerhet at de siste beboerne i Ferjestan brukte skapet til hønsehus om vinteren. Inntil kjøkkenet lå det en krambod hvor kundene kunne få kjøpt brennevin og varer av forskjellig slag. I dag er dette rommet innredet som en skolestue. I 1860 ble det lovfestet at det skulle være faste skoler som avløste omgangs-skolene. Ved siden av de offentlige folkeskolene var det i Sarpsborg-regionen mange bedrifter som hadde egen skole for arbeiderbarna. Pultene som står i denne skolestua, kommer fra Borregaards bruksskole som holdt til på hovedgården i 1880-årene. I annen etasje var det opprinnelig gjeste-rom og rom for kuskene. Ellers var det også vanlig at kuskene sov i stallen.

Detaljfoto fra en av pultene i skolestua i Ferjestan. Fotograf: Øyvind Andersen / Østfoldmuseene

Østfold er en grenseregion og et gjennomfartsområde for reisende fra hovedstaden og utlandet. Denne reiseaktiviteten har preget vårt næringsliv i tidligere tider så vel som nå. I dag har vi motorvei og jernbane, men før dette hadde skysstasjonene langs kongeveien en viktig rolle. Ferjestan er et viktig vitnesbyrd om denne næringen og kan fortelle oss om reisetrafikken før jernbanen kom til Sarpsborg i 1879. For både museet og vår region er det viktig å bevare minnet om denne tidens reisekultur. For å si det med daværende riksantikvar Harry Fetts egne ord i 1936: «… ved å erverve dette bygget, vil Borgarsyssel Museum som på forhånd har sikret sig det karakteristiske gjestgiveri fra Gleng, bedre enn noget annet norsk museum gi et billede av landsens reiseliv og vertshus i gamle dager, hvilket skulde ligge nær for et museum knyttet til grensedistriktet, hvor reisetrafikken i gamle dager gikk.»

Kilder

  • Bakken, Erling. Lokalhistorisk veiviser for Sarpsborg-distriktet. Rakkestad: Valdisholm, 1993
  • Eliassen, Sven G. Tune 1800-1930. Tune Kommune, 1983
  • Frislid, Ragnar. Glomma: natur og mennesker i elvelandet: fra bergstaden Røros til festningsbyen Fredrikstad. Cappelen, 1995
  • Grøndahl, Ulf: Tune. D. 1: Gårdshistorie. Tune kommune, 1980
  • Jensen, Inger. Borgarsyssel museum. Museumsguide, Østfold kulturminnevern, 1984
  • Schmedling, Tor: Glimt fra Veghistorien i Østfold. Statens vegvesen i Østfold, 1997
  • Øgar Svendsen, Ola. Gamle hus i Østfold. Cappelen, 1980
  • Borgarsyssel Museum ved 40-årsjubileum. Borgarsyssel Museum, hefte fra 1961
  • Halvhundre bilder fra Borgarsyssel Museum. Borgarsyssel museum, guide fra 1958
  • En liten veiviser gjennom Borgarsyssel Museum. Borgarsyssel museum, guide fra 1941
  • Borgarsyssel Museum, beretninger pr. november 1943, avgitt av Stadsingeniør Fr. Wisløff
  • Borgarsyssel Museums brevarkiv
  • Postgangen Christiania-København 1647-1814, Lokalhistoriewiki.no, https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Postgangen_Christiania-K%C3%B8benhavn_1647-1814

Order this image

Share to