Oversiktsbilde av arbeiderstrøket Brakkan på Løkken Verk.
Oversiktsbilde av arbeiderstrøket Brakkan på Løkken Verk. Berg, Karl August / null

Brakkan

Artikkelen ble først publisert i Årbok for Meldal Historielag, 1993. Den er senere utgitt som hefte ved Orkla Industrimuseum.

Kart over Brakkan med de nye husnumrene påskrevet.

Orkla Grube-Aktiebolag ble stiftet 7. desember 1904. Med denne etableringen skjøt industriutbyggingen på Løkken virkelig fart. Christian Thams hadde hatt hånd om gruverettighetene i flere år allerede, men manglet kapital til å starte utbyggingen. Da han lyktes med å etablere det vi i dag kjenner som Orkla-konsernet, var grunnlaget lagt, og utbyggingen startet. I Orkla Grube-Aktiebolags jubileumsberetning fra 1954 heter det:

"Ørkedals Mining Co. hadde i 1904 ikke andre boliger eller administrasjonslokaler på Løkken enn hovedbygningen på Bakken gård og tre bergstuer på noen kvadratmeter hver. Av privat bebyggelse fantes bare husene på noen få gårder og en del småbruk.

I anleggstida hadde Orkla med to-tre måneders mellomrom fotografer på besøk. De tok ofte nøyaktig samme bilde fra gang til gang, og på denne måten er utbyggingen uvanlig godt dokumentert. Berg, Karl August / null

Dette var naturlig nok ikke mye å etablere gruvedrift i industriell målestokk på. Skulle det lykkes, måtte det adskillige arbeidere til, og på Løkken vokste antallet sterkt i årene etter 1904. Fra noen få mann i 1904, kom arbeidsstokken i 1907 opp i 342. Tre år senere var antallet nesten fordoblet, da det stod 663 arbeidere og funksjonærer på Bolagets lønningsliste. Å skaffe boliger for alle disse var meget viktig, og derfor omfattet da også den første store byggeperioden på Løkken, fra 1905 til 1909, bygging av boliger for arbeidere og funksjonærer.

I utgangspunktet ble det bestemt at folk skulle bo så nær arbeidsstedet som mulig. Kontoret ble anlagt nede på Løkken, der Orkla's aktiviteter på Løkken fortsatt administreres fra. De som hadde sitt daglige virke her, skulle bo i villaer på østsida av Raubekken. Arbeiderne tjente til livets opphold enten i gruva eller i Vaskeriet. For disse ble det bygd brakker i det området vi i dag kjenner som Brakkan' eller Gamlebyen. Standarden var en helt annen enn "bortom bekken". I motsetning til villaer var det her hus med leiligheter for inntil 8 familier.

EN SÆRPREGET BYDEL

1. mai-tog på Løkken Verk i 1911. Brakka til venstre er nr 25 (63). Næss, Konrad / null

Men om standarden var en annen, og langt fra det vi i dag kan tenke oss, var livet i Brakkan' preget av trivsel og samhold. Brakkan' ble som en egen bydel å regne, og med sitt eget indre liv. På det meste bodde det flere hundre mennesker i Brakkan', og i de tre 40-brakkene kunne det bo mellom 150 og 200 mennesker på det meste.

I denne særpregede bydelen var det liv og røre, kjeftsmell og festligheter, leik og moro, men framfor alt et enestående samhold. Ingen hadde mye, man hjalp hverandre, og stod sammen når det gjaldt. Under slike forhold fikk Arbeiderbevegelsens idealer grobunn. I dag finnes det knapt noe sted i Norge en så rød "bydel" som det Brakkan var.

FORSKJELLIGE HUSTYPER

Behovene som skulle dekkes i den store byggeperioden på Løkken var mange. Noen av arbeiderne hadde med seg familien, andre kom alene. Derfor ble det bygd forskjellige brakketyper. Noen var det man først og fremst forbinder med brakke - storrom med seng for opptil 12 mann.

TO'A

Eksteriør og plantegning av To'a, eller nr 79.

En slik brakke var nr 2 , eller To'a. Tegningen av brakka er datert 15. desember 1906, og er laget på Strandheim Brug på Thamshavn. Brakka er 20,7 meter lang og 5.3 meter bred. Den hadde to rom hver med plass for 12 mann. Her sov de og her spiste de. På den ene langveggen stod seks køyesenger. Midt i rommet stod en vedovn, og på hver siden av den stod to langbord. De 12 arbeiderne delte på ca 40 kvm.

I tillegg hadde brakka vaskerom på ca 14 kvm. Også gangen var av samme størrelse.

Luksus og privatliv var ukjente begreper i brakke nr 2 som senere fikk nr 79. Brakka ble revet i slutten av 60-tallet.

STORBRAKKENE

40-brakkene fotografert i 1937. Ukjent

Da var det til dels noe annet i andre brakketyper der det var familieleiligheter. Vi har allerede nevnt 40-brakkene. Av denne typen var det seks brakker. Hver hadde åtte leiligheter, fire i hver etasje. Det var to typer leiligheter. Den ene typen var 28 kvm, og bestod av kjøkken og stue. Den andre typen var 42 kvm, og bestod av kjøkken, soverom og stue. På kjøkkenet var det innbygd et lite spiskammer, men i én av de minste leilighetene i andre etasje var spiskammeret erstattet av trappe-oppgang til tredje etasje. Alle leilighetene i første og andre etasje hadde direkte utgang fra kjøkkenet ut på en svalgang.

I tredje etasje var det fire ungkarsrom, hver på ca 14 kvm. I 40-brakkene var forøvrig en del av ungkarsrommene forbeholdt ugifte skeidersker. Her oppe var det også "klædeskab" som det står på tegningen fra Strandheim Brug. Den er forøvrig datert juli 1904, faktisk før Orkla Grube-Aktiebolag ble etablert.

I tillegg til disse bekvemmelighetene hadde hver leilighet egen vedbod i uthuset. De fire ungkarene på toppen hadde én på deling. Samtlige som bodde i brakka delte fire utedo.

Apropos ved: Brakkene var ingen luksusboliger, men tross alt praktisk innredet. Samtlige rom i alle leiligheter hadde mulighet for vedovn, bortsett fra stuene i de største leilighetene. Stuene var kanskje beregnet til sommerbruk?

Av denne brakketypen er det i dag bare to igjen, nr 75 og 76, opprinnelig nr 14 og 16. Disse er ombygd ved at svalgangen er kledt igjen, og to og to leiligheter er slått sammen.

Plantegning av 2.etasje og loftet i storbrakkene.

FLER-FAMILIEBRAKKER

Eksteriør og plantegning av brakketypen med tre leiligheter.

De aller fleste brakkene bestod imidlertid av tre leiligheter på ett plan. En slik type var nr 55, 56, 59, 61, 64, 66, 69, 72 og 78. Disse brakkene var 24.7 meter lange og 6.6 meter brede. Hver leilighet hadde separat inngang. Først kom man til en lang smal gang. Derfra førte dører inn til kjøkkenet og soverommet. Soverommet hadde tre køyesenger, to skap og en ovn.

I gangen er på tegningen fra 1907 to skap og en vask. Det tyder på at disse leilighetene alt fra starten av hadde utslagsvask. Det var ikke tilfelle i Storbrakkene, men så var det vel også mer komplisert å legge inn rør i dem enn de mindre én-etasjes brakkene.

Hver leilighet i denne brakketypen ga ca 50 kvm til disposisjon for hver familie.

MØBLER

Som det går fram av beskrivelsene av de ulike leilighetstypene var plassen knapp. Og det ble ikke bedre av at antall barn pr. familie var adskillig høyere enn i dag. 8 - 10 unger i en familie var ikke uvanlig. Men verken antall kvadratmeter eller antall familiemedlemmer ga rom for omfattende møblement. Bolaget holdt en del møbler i hver enkelt leilighet. Blant annet var det kjøkkenbenk, kjøkkenbord, skap og komfyr i leilighetene. Senger fulgte også med. Komfyren hadde forøvrig ofte vanntank på siden. Var man påpasselig med å fylle på etter hvert, kunne man her ha 10 liter varmt vann til enhver tid.

På kjøkkenet i tre-mannsbrakkene var det steinflis på golvet. Det var i utgangspunktet valgt for å lette renholdet. Imidlertid var flisgolvet utrolig kaldt om vinteren, og derfor ble det etter hvert byttet ut med tregolv.

Alle brakkene hadde innvendig stående panel av geifus-typen, oftest tre tommer bred. Så godt som alle rom var malt, og fargen var ofte lys grønn. Den ble forøvrig også kalt "Verkes-grønt". Utover i 30-årene ble fargevalget myket opp en del, og folk fikk til en viss grad velge farge selv når leilighetene skulle pusses opp.

SANITÆRE FORHOLD

De sanitære forholdene i Brakkan holder selvsagt ikke mål etter dagens målestokk. I starten hadde ingen leiligheter innlagt vann, eller kloakk. Vann måtte hentes ved vannposter. Disse var plassert på strategiske steder rundt om i "byen". Der var det også kummer for å tømme vaskevann. Klesvask måtte foregå på kjøkkenet.

I 1920-årene begynte imidlertid en del av dem som bodde i brakkene å grave grøfter fra husene bort til avsløpskummene. Bolaget sørget for rør og utslagsvask ble montert i hver leilighet. Senere ble det også innlagt vann i leilighetene.

Utedoene fulgte imidlertid med langt ut i 1970-årene da de ble kjøpt av dem som bodde i der. Prisen var temmelig lav, ned til 500 kroner, men standarden også der etter. Etter omfattende oppussing og modernisering er brakkene i dag boliger av bra standard.

TRETTENHJØRNET

Og mye av det som foregikk i Brakkan skjedde på Trettenhjørnet. Alle husene hadde nummer, og på hjørnet ved nummer 13 var det et samlingssted. Her møttes opptil 20 karer på ettermiddags- og kveldstid. Dette var lenge før TV'ens tid og i begynnelsen av radioens epoke, og folk hadde mye bedre tid til å snakke med hverandre - og kanskje også om hverandre.

På Trettenhjørnet var det store muligheter for de som hadde opplevd mer enn en gjennomsnitts gruvearbeider. Det var stor innflytting til Løkken og Trettenhjørnet var arena for å formidle inntrykk og historier fra andre anleggsplasser eller fra den store verden.

Blant annet fortelles det om en kar som hadde vært i Amerika. Han hadde sett og opplevd mye, og alt han hadde sett var mye større enn i Gamlelandet. Blant annet fortalte han om store og høye hus.

Ja, vess husa e så stor, må dæm nå vårrå stær einn Me'ddals-kjerka å da, kommenterte en av tilhørerne. Kirka i Meldal var hans målestokk på store hus, men kommentaren var kanskje heller ikke fri for en liten antydning om at utlegningene fra Amerika var i drøyeste laget.

GODT OPPVEKSTMILJØ

Folk som har vokst opp i Brakkan, eller Gamlebyen, som mange også sier, mener de har hatt en god oppvekst. Det var et sterkt samhold familiene imellom, og det var et sterkt samhold ungene imellom - mot unger fra Løkken og Bjørnli. Bortsett fra noen få skeidersker var de aller fleste kvinnene hjemmearbeidende og stelt for mann og barn. Og barna kunne det som tidligere nevnt være mange av.

Ungene i Brakkan hadde lekeplassen sin mellom husene og i skogen i nærheten. Her hadde oppfinnsomheten store utfordringer. Av og til skjedde det ett eller annet som kanskje ikke skulle ha - da som nå. Men det var ingen sure miner, verken fra den som ble tilsnakket eller fra opphavet - om nabokona kom ut og ga en irettesettelse.

SKOLEGANG

Ungene i Brakkan gikk dels på Løfshus skole, dels i Bjørnli. De var en slags salderingspost, og skolested var til en viss grad avhengig av elevtallet på Løkken og i Bjørnli. Ungene fra Brakkan ble plassert der det var best plass. Dette førte enkelte ganger til at en familie kunne ha elever både på Løfshus og i Bjørnli.

Utgangspunktet var imidlertid at de tilhørte Bjørnli, da det var lettest veg dit. Til Løfshus skole var vegen om morgenen lett, særlig vinters tid, Da gikk ungene forbi Fearnley sjakt og Vaskeriet, men i stedet for å følge Skåveien, tok de like gjerne vegen over berghaldene rett ned til skolen. Her kunne det gå fort på vadmelsbuksa. Mang en bakende fikk blåmerker også etter den turen.

SERVICEFUNKSJONER

Som nevnt innledningsvis var Brakkan som en egen "bydel" å regne. Og i den bydel er det naturlig at det er en del service-funksjoner. I Brakkan har det vært både melkeutsalg, fiskematforretning, folkekjøkken, leseværelse og kirke.

Melkeutsalget var mobilt. Tre bønder fra Svorkmo, Martin Svinsøyen, Ingebrigt Årli og en som het Berbu som kom kjørende med hest og vogn. På vogna stod det melkespann med ei stor ause oppi. De som skulle ha melk møtte opp med spann.

Fiskematforretninga holdt til i en av brakkene fra 1945 og i ca fem års tid. Her var det anledning til å kjøpe fisk og fiskemat. Om det var noen lukrativ forretning sier historien ingen ting om.

Folkekjøkkenet ble opprettet og drevet av Bolaget med tanke på ungkarene som bodde i Brakkan. Her fikk de for en rimelig penge kjøpe seg middagsmat. det var i drift til uti 30-årene en gang. Folkekjøkkenet var sikkert en praktisk innretning, for bekvemmelighetene i To'a tillot neppe at 12 mann begynte å lage middag på én og samme komfyren.

Leseværelse ble også innredet i en av brakkene, en av dem som lå i Nergata. Også dette ble drevet av Bolaget. Her ble det lagt ut aviser, og det var bøker å få låne. Etter at Festiviteten ble ferdig som forsamlingslokale ble leseværelset flyttet dit.

Det bør også nevnes at Brakkan fikk gatelys svært tidlig. Mange bydeler i de store byene lå mørklagt lenge etterpå, men i Brakkan ble det gatelys allerede i begynnelsen av 1920-årene.

KIRKE

Fra bedehuset i Brakkan, Løkken Verk. Marienborg, L. / null

Under etableringen av Løkken-samfunnet var det som nevnt mange behov som skulle tilfredsstilles. Ett av dem var behovet for kirke. Allerede i 1913 ble en av brakkene i Nergata, nr 20 (nå nr 60) ominnredet og tatt i bruk som gudstjenestelig lokale. Brakka fikk status som bedehuskapell da det ble innviet 28. desember 1913. Her var det plass for 100 personer.

Da dette lokalet ble for lite og skytterhuset ved Bjørnlivatnet ble Løkken kapell i 1929 ble bedehuskapellet bedehus og lokale for Frelsesarmeen. Selv etter at kapellet ble tatt i bruk ble bedehuset benyttet ved begravelser når noen fra Brakkan var død. Under krigen ble det forøvrig innredet tilfluktsrom i kjelleren på bedehuset.

BRAKKAN I DAG

I dag er Brakkan et fredelig boligområde med forholdsvis høg gjennomsnittsalder. To'a og brakkene som hadde to og tre leiligheter er blitt eneboliger, storbrakkene er blitt firemannsboliger og mange brakker er revet.

Brakkan ble bygd av Bolaget, men på 1970-tallet ble de aller fleste husene solgt til de som bodde der. Det gjaldt alle unntatt storbrakkene. 40-brakkene ble revet, men to står fortsatt.

Ved ombyggings- og restaureringsarbeider som er utført på brakkene har noen dels endret utseende. Men særpreget fra begynnelsen av vårt århundre er likevel beholdt.

I dag er Brakkan både historisk og arkitektonisk et meget spesielt boligområde.

kilder:

  • Orkla Grube-Aktiebolag: En norsk grube gjennom 300 år.
  • Orkla's tegningsarkiv.
  • Orkla's fotoarkiv.
  • Intervju med tidligere ansatte i Orkla.

Share to