Løkken sentrum med anneks, faktori, Løkken stasjon, laboratorium og hovedkontor. I bakgrunnen villastrøket og Våttågjerdet.
Ukjent
Bosettingen på Løkken Verk
Særtrykk av artikkel i Meldal Historielags Årbok 1987. Heftet er utgitt i 1992 av Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications-Aktieselskab, 7332 Løkken Verk i forbindelse med en fotoutstilling om oppbyggingen av Løkkensamfunnet i perioden 1904 - 1930.
Løkken Verk i 1906. Hovedkontoret og laboratoriet til høyre. Midt på bildet, øverst ligger Løkken Gård
Berg, Karl August
Løkken Verk som tettsted er en forholdsvis ung bosetting i Meldal. Selv om gruvedriften startet ved gården Løkken i 1654, ble det bygd få boliger de 250 første årene. Nær gruva var det noen arbeidsbrakker og bygninger det ikke er spor etter i dag. Gruvearbeiderene var datidens pendlere. De som ikke rakk hjem hver dag, bodde på brakka hele uka og var hjemme kun i helgene. "Hjertet" i det gamle Løckens Kaaberværk lå knyttet til smeltehytta på Svorkmo. Der bodde ledelsen og der ble det bygd boliger, kirke, "butikk", skole, bibliotek osv. Først etter at Svorkmo Smeltehytte ble nedlagt i 1845 ble mer av virksomheten gradvis knyttet til Løkken.
Det er først etter at Orkla Grube-Aktiebolag ble stiftet i 1904, at det ble fart i utviklingen på Løkken. Ut fra billedarkivet hos Orkla Borregaard får vi en god dokumentasjon av utviklingen på tettstedet Løkkens Verk, senere Løkken Verk. Det eldste bildet er fra rundt århundreskiftet. Løkken var den gang et jordbruksområde med de typiske berghaldene på vestsiden av dalen. De gamle driftsbygningene ved gruveåpningene er knapt synlige. Nede i Løkkendalen var det en liten kontorbygning og laboratoriebygg. Kontoret er det samme som i dag, men påbygd flere ganger. Laboratoriet ble revet i begynnelsen av 1970-årene. Fra 1906 er utviklingen godt dokumentert med fotografier, mange av dem tatt av fotograf K. Aug. Berg. Orkla Grube-Aktiebolag (heretter kalt Bolaget) planla stordrift i gruvene på Løkken, og i perioden 1905 - 1910 var tettstedet i meget rask utvikling. Store markerte industrianlegg ble oppført. Stedet ble knyttet til havn med jernbane, og boligbyggingen ble forsert. Fra å være ei jordbruksbygd utviklet Løkken Verk seg til et lite industrisamfunn i løpet av få år.
Løkken Verk i 1907. Utviklingen starter. I forgrunnen - de første villaene på østsiden av Raubekken er bygd. H.P. Langengs butikk (nå Kløverløkken Barnehage) er under bygging midt på bildet.
Wiig, Johan Martin
Bolaget utviklet seg meget raskt fra starten i 1904. Noen tall over ansatte illustrerer dette. I 1907 var det ansatt 342 personer og i 1910 663. Behovet for boliger var stort, og perioden 1905 - 1910 blir en meget markert byggeperiode. I 1907 sto de første villaene ferdige på østsiden av Raubekken. I lia på vestsiden av dalen ble Gamlebyen utbygd. Gamlebyen eller "Brakkan" var typiske arbeiderboliger. De lave en-etasjes brakkene rommet opptil 4 familier mens de store toetasjes hadde opptil 8 familier, samt ungkarer på kvisten. Ofte ble det tart inn losjerende i tillegg, så det var folksomt i Gamlebyen på den tiden. Gamlebyen har fortsatt bevart endel av boligene fra denne tiden uten større utvendige forandringer. Villaene på østsiden av Raubekken var funksjonærboliger. De fleste er i dag om bygd og noen er revet. Malmen fra gruva skulle nå knuses, vaskes og renses (oppredes) her på Løkken, og flere industribygg ble reist. Det mest markerte industribygg var oppredningsverket som sto ferdig i 1910. Det var et vakkert, rødmalt byggverk i tre, bygd i lia på vestsiden av dalen. I tilknytning til dette var Fearnley sjakt, bad, verksted og kontor. Det ble raskt behov for forretninger og sosiale bygg. P. H. Langeng (senere I. P. Langeng) åpnet forretning i 1908 i det bygg som i dag huser Kløverløkken barnehage. Dette bygget gikk i lang tid under navnet "Sovjet" eller "Russland" etter at det i sin tid bodde en del russere der. I 1908 bygde også Bolaget en forretning, "Faktoriet" på samme tomt som Banken/Brannkassen er i dag. Faktoriet ble drevet av et eget selskap, eid av Bolaget, frem til 1912 da det ble bortleid til private. Løkken Koop. Selskap var stiftet i 1912 og hadde åpnet forretning i "Birkelund", det nåværende "Pensjonisthus". I 1922 overtok Løkken Koop. Selskap Faktoriet og flyttet fra sine lokaler på den andre siden av hovedveien. Bedehus hørte også med i lokalsamfunnet. I 1913 ble en arbeiderbrakke i Gamlebyen ominnredet til bedehus. Løkken Grubearbeiderforening ble stiftet i 1907. I 1914 åpnet foreningen sitt eget hus, "Folkets Hus" litt syd for Løkken sentrum. Her holdt den hus frem til 1938 da foreningen flyttet inn i det nåværende Folkets Hus. I det gamle "Huset" startet "Yrkesskolen" offisielt i 1946. Den holdt til der frem til 1963 da skolen flyttet inn i sine nåværende lokaler. Allerede i 1908 fikk Løkken sitt første hotell og pensjonat. Pensjonatet står den dag i dag ved innkjørselen til Sanitetshuset, men er i dag bolig hus. Det gikk tidligere under navnet "Annekset" da det i tillegg til pensjonat var et anneks for Løkken Hotet. Løkken Hotel er nå revet, men lå mellom "Pensjonatet" og det nåværende Sanitetshus. Både "Pensjonatet" og Løkken Hotel har huset Middelskolen som startet i 1914/1915, først i "Pensjonatet" og senere i Hotellet (1922). Helt til det nåværende Løkken skole sto ferdig i 1954 holdt Middelskolen (senere Realskolen) til i den gamle hotellbygningen. Bygningen ble revet da skolen flyttet ut. En kuriositet er at Bolaget allerede i 1909 bygde Løkken Gartneri som ble drevet til 1979. Oppredningsverket brant ned til grunnen 24.11. 1911. Det ble straks bestemt å bygge et nytt verk i betong. Dette sto ferdig i 1913 og de store kissiloene i 1915. Det nye oppredningsverket eller "Vaskeriet" var den gang Nordens største bygning i jernbetong. Bortsett fra lysovergangen står Vaskeriet i dag som i 1913.
Oversiktsbilde av arbeiderstrøket Brakkan, Løkken Verk ca 1920.
Berg, Karl August
Utviklingen av bomønsteret på Løkken Verk er typisk for et gruvesamfunn på den tiden med et klart skille mellom de forskjellige boligområdene. Ledelsens og funksjonærenes boliger nær hovedkontoret og arbeiderboligene nær deres arbeidssted, gruva og Vaskeriet.
Panoramabilde av Løkken Verk. Tatt mot sørvest.
Næss, Konrad
Dette bomønsteret gjentar seg i den neste store byggeperiode 1915- 1921. Store malmmengder var påvist i gruvas fortsettelse mot vest, og det ble besluttet å bygge en sjakt i Fagerlia, Wallenberg sjakt. Bjørnli ble derfor lagt ut til nytt boligområde. Boligene på Bjørnli skiller seg klart ut fra brakkan i Gamlebyen. Det ble satset på en rekke små eneboliger i 1 1 /2 etasje og en del 2- og 4-mannsboliger, alle med hager og hvite stakittgjerder rundt. En rekke av disse boligene er i dag ombygd med vekslende hell, men ennå finnes endel i sin originale form.
Bjørnli med Torvet 1925. Bjørnlivann til høyre. Nederst til venstre - butikken (Løkken Koop. Selskap). Typisk er de hvite stakittgjerdene.
Berg, Karl August
Det best bevarte boområdet på Bjørnli er 'Torvet". Det var det opprinnelig 2-mannsboliger beregnet på stigere og formenn. Boligene ble sammen med brannstasjonen og folkeskolen plassert rundt et grøntareal og dannet et torv. Skolen ble tatt i bruk i 1924 og var i bruk til på 1960-tallet. Den ble så revet. Skolen startet på Bjørnli allerede i 1917, i lærerboligen, før den flyttet inn i den nye skolebygningen. Brannstasjonen står fortsatt som den var. I 1919 åpnet Løkken Koop. Selskap forretning på Bjørnli i det samme huset som S-laget disponerer i dag. Det var også en privateid forretning på "Myra". Boligområdene på Bjørnli skulle etter planen knyttes til industriområdet i Fagerlia med en trikk. Traseen gikk som en sløyfe langs Fagerlivann og Bjørnlivann mot Granatjønna, over "Myra", forbi Bjørnlibakken og tilbake til Fagerlia. Planen ble aldri fullført, men det gikk transporttog mellom vedlager/ snekkerverksted på Bjørnli og Fagerlia.
Kart over Løkken Verk og Bjørnli anno 1921.
I samme periode (1915 - 1921) ble det bygd nye funksjonærboliger på østsiden av bekken og i lia mellom sentrum og Gamlebyen. To markerte bygninger ble reist på Løkken i denne perioden. Det var Orkla Hotell og Direktørboligen. Hotellet står slik som det ble bygd, mens direktørboligen er revet. Boligområdene som er nevnt ble alle bygd av Bolaget og med Bolaget som eier. På Løvby, syd for sentrum, forsøkte man noe nytt. Der bygde Bolaget en rekke boliger i perioden 1915 - 1921, de såkalte "Egne Hjem". Disse fikk de ansatte kjøpe med billige lån og ble selveiere. Etter hvert som Løkken Verk utviklet seg kom det også flere forretninger til stedet. Det fantes bl.a. bakeri, slakteri og fiskematforretning. Forretningene spredte seg ut fra sentrum. Løkken Koop. Selskap fikk etter hvert utsalg i Gamlebyen (1926), Trongbakken, Jordli og Løvby. I 1939 startet Løkken Bussruter. Dette fikk betydning for bosettingen da det ble faste arbeidsruter. Om man bodde på Å, Grefstad, Storås eller Svorkmo hadde man fast transport til og fra arbeidet. Den siste store byggeperioden som ble gjennomført i Bolagets regi, var i 1950 - 1951. Det ble da bygd 72 leiligheter og hybler på Løvby og i 'Dieselen". "Dieselen" hadde tidligere vært en bygning som huset en dieseldrevet kraftstasjon. Denne ble nå ombygd til boligblokk. I dag er det pensjonistleiligheter. Hybelhuset (nå Orkla Pensjonat) ble oppført på Bjørnli. Bolaget kjøpte et trønderlån på Svorkmo som ble revet og gitt til Løkken Verk Sanitetsforening, Den ble satt opp igjen som velferdshus for foreningen og er i dag kjent under navnet "Sanitetshuset". Løkkensamfunnet ble dominert av gruveselskapet, og det var liten privat boligbygging. For å illustrere det er det noen tall fra 1950. Bolaget hadde da 736 ansatte, hvorav 609 bodde på Løkken. Av disse bodde 85 % i Bolagets hus. Den eldre boligbyggingen finner vi eksempler på i Trongbakken. Det er der flere forholdsvis små boliger med store uthus. Disse er bygd tidlig på 1900-tallet og viser at gruvearbeideren ofte hadde litt "attåtnæring". De hadde ofte en liten jordlapp og høns, gris sau og ei ku eller to. Disse "smårommene" er ikke spesielle for Løkken, men vi finner dem ved alle eldre gruvesamfunn. Privatboligene ble bygd syd og nord for Løkken. Et boligområde finnes også i nordenden av Bjørnlivann (Nyanlegget). Noen fart på den private boligbyggingen blir det først på 1960-tallet. Løkkensamfunnet var en egen liten kommune i kommunen. Da Bolaget eide de fleste boliger og anlegg, utførte de også alle kommunale ytelser for befolkningen, renovasjon, feiing, veivedlikehold, kraftforsyning osv. De sørget for skoler, forsamlingshus og kapell. Løkken kapell ble vigslet i 1929. Bygningen hadde inntil da vært skytterhus (oppført i 1916). Festiviteten ble påbegynt i 1917 og var da tenkt til sykehus, men byggingen ble stoppet. I 1929 ble bygget fullført og tatt i bruk som forsamlingslokale. På Løkken var det et eget Verkspoliti, lønnet av Bolaget. Fra 1916 var det ansatt egen Verkslege på Løkken og opprettet sykestue i 2. etasje i det gamle laboratoriebygget ved Hovedkontoret. I 1929 flyttet verkslegen og sykestua inn i sine nåværende lokaliteter. I løpet av de siste 10 - 15 årene har Løkken Verk forandret seg mye. Gruva har gradvis redusert sin arbeidsstokk fra ca. 450 i 1970 til knapt 100 ved nedleggelsen. Både bostrukturen og eierstrukturen har blitt forandret. Bedriften har etter hvert solgt de fleste av sine boliger til sine ansatte og sluttet med de "kommunale" ytelser. I dag er Løkken Verk et moderne samfunn. Gruvas dominerende rolle har forsvunnet etter å ha vært livsgrunnlaget for Løkkensamfunnet i over 300 år. Nye arbeidsplasser er etablert, og boligområdene har spredt seg. Gruvesamfunnet er blitt historie, en historie vi bør ta vare på for ettertiden. Vi bør ikke ta sikte på å fjerne alle spor etter 300 års gruvedrift, men finne et kompromiss mellom bevaringsinteresser og miljø-/ forurensingsproblemer.
- Løkken Verk. En norsk grube gjennom 300 år (1952),
- Løkken Koop. Selskap femti år (1962),
- Fotoarkivet hos Orkla Borregaard, Løkken Verk.
- Diverse muntlige kilder.