Mangletre, mrk. "1676, A.P.D."
Mangletre, mrk. "1676, A.P.D." Mostue, Erik

Mangletre

Før klesrullen og strykejernet kom var det mangletreet som ble benyttet for å glatte bordtøyet når det skulle pyntes til høytid.

Nyttig friergave

Den fine dekoren mangletrærne ofte er utstyrt med forteller oss at dette har vært mer enn en nyttegjenstand; den har ofte tjent som friergave. I begynnelsen ble mangletrærne dekorert med treskurd, men da rosemalingen ble populær i siste halvdel av 1700-tallet, ble mange av dem malt og overmalt. I det gamle bondesamfunnet var det viktig å være hendt. Friergaven skulle overbevise den utkårede, og kanskje ikke minst faren hennes, om at frieren hadde godt håndlag og var nevenyttig, en avgjørende egenskap i en selvbergingsøkonomi hvor hver gård måtte produsere mye av det de selv trengte.

Mangletre, mrk. 1786. Mostue, Erik

Tradisjonen forteller at om jenta tok imot gaven, aksepterte hun frieriet. Ble den håpefulle avvist, kunne han ikke ta med seg det samme mangletreet, uansett hvor flott det måtte være, og by det fram for en annen utkåret senere, det ville ha vært en grov fornærmelse. Det var bare å begynne på et nytt emne. Selv om det også skal ha vært vanlig å få handlet det til seg hos en bygdekunstner, het det seg allikevel at om en kar ikke ble gift, så kunne han i det minste bli en dyktig treskjærer.

Mangletreet har nok også ofte vært utrykk for noe mer forpliktende, da som forlovelsesgave. Forlovelsen var et viktig skritt mot ekteskapet. Den ble markert med festerøl hos jentas familie. Det ble utvekslet gaver mellom mannen og kvinnen som skulle vitne om begges håndverksmessige ferdigheter, som ville komme godt med i ekteskapet. Jentas gave kunne være noe hun hadde vevd, strikket eller sydd. Mannens gave kunne være forseggjorte redskaper av tre med rik dekor.

Tallrik museumsgjenstand

Mangletre

Gjenstander med treskurd og rosemaling har historisk sett vært prioritert høyt i innsamlingsarbeidet ved norske museer. Målet har vært å dokumentere og formidle de lokale variasjonene innenfor den norske folkekunsten. Ved Anno Domkirkeodden har vi 120 mangletrær i våre samlinger. Et lite utvalg av dem kan du se i museumsutstillingen i Storhamarlåven.

Kilder:

Kristoffer Visted og Hilmar Stigum (1952): Vår gamle bondekultur. Cappelens forlag Audun Dybdahl: Festegave i Store norske leksikon. https://snl.no/festegave lest 12.02.2021

Share to