Audbjørn Rønning/Maihaugen
Pipe-Larsen
Guldbrand Larsen (1815–1902) hentet kunnskap om å produsere piper i mange land. Han reiste til Tyrkia allerede i 1833.
Navnet Pipe-Larsen klinger godt i ørene til pipeentusiaster verden over. Guldbrand Larsen, som han egentlig het, var bygdehåndverkeren og kunstdreieren fra Ringsaker, som i første halvdel av 1800-tallet reiste utenlands for å studere pipeproduksjon. «Jeg var jo en ivrig røker allerede den gang og interesserte mig for piper i det hele taget», uttalte Larsen i et intervju til avisen Verdens Gang. Etter utenlandsreisen vendte han nesen hjem. På Lillehammer startet han i 1844 virksomheten som skulle bli en av Europas ledende produsenter av tobakkspiper.
Øverst: pipe av merskum og rav.
Nederst: pipe av briar og rav
Audbjørn Rønning/Maihaugen
Som allsidig treskjærer hadde Guldbrand Larsen lenge skåret pipehoder av ulike typer materialer. Foranledningen til studiereisen var hans tilfeldige møte med to eksotiske piper laget av mineralet merskum. Materialet fascinerte Larsen, og han ville lære mer. Han ble tildelt håndverksstipend i 1833, og reiste til Eski-Scheir-gruvene i Lilleasia – dagens Tyrkia. Her lærte han materialet merskum godt å kjenne. Fra Tyrkia gikk turen til en veletablert merskumpipefabrikk i Marseilles, hvor han fikk seg arbeid.
G. Larsens Pipefabrikk
På Lillehammer fikk bedriften navnet G. Larsens Pipefabrikk. Larsen hadde mange ansatte – både kvinner og menn. Ved siden av piper hadde bedriften en stor produksjon av paraplyer.
Sønnen August Larsen (1855–1914) lærte seg yrket, og arbeidet sammen med sin far. Også August reiste utenlands, blant annet til London og Paris, for å la seg inspirere og å lære. Han var kjent for sine kunstneriske ferdigheter og var dyktig til å skjære pipehoder med mange forskjellige former og motiver.
Gjenstandene vises i Maihaugens basisutstilling "IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser". Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser.
Order this image
