Juletrefest

Juletrefest i J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik. Ørnelund, Leif

Vi har vel alle vært på en juletrefest eller to i løpet av livet. Jeg, for min del, har vært på mange. Faktisk var det i min barndom, på 1970- og 80-tallet, tilløp til konkurranse mellom oss barna i forhold til hvor mange juletrefester vi greide å få med oss. Jeg må nok innrømme at det var den velfylte godte-posen fra julenissen som var det største høydepunktet på alle festene, og som også var den største motivasjonsfaktoren bak denne «valfarten».

Juletrefesten er en gammel tradisjon, og må sees i sammenheng med det man antar er juletreets opprinnelse. I 1500-tallets Tyskland og Sveits var det en skikk blant håndverkslaugene med å sette opp trær utenfor laugshallene. Disse var pyntet med kaker, epler, nøtter og tørket frukt. På de hellige tre kongers dag,13. dag jul, fikk barna høste treet.

Til Norge kom skikken med juletre først på 1820-tallet som et by- og rikmannsfenomen. Skikken spredte seg imidlertid videre til folk flest mot slutten av 1800-tallet, og da nettopp via juletrefestene. Den aller første juletrefesten i hovedstaden fant sted i Studentersamfunnets regi en gang på 1840-tallet. Den sammenkomsten som skal ha hatt mest å si for utviklingen og spredningen av juletrefester for barn, ble imidlertid avholdt i 1868. Da bestemte Peter Christian Asbjørnsen seg for å slå et slag for juletreet, og i den anledning ble det invitert til fest i maleren Adolf Tidemanns atelier, som var en diger låve ute på Hegdehaugen i Oslo. Det ble et stort barneselskap, hvor over halvparten av barna kom fra små kår. Asbjørnsen hadde fått låne en mengde utstyr fra Christiania teater, og kjente skuespillere spilte i tablåer med motiv fra eventyrene. Festens høydepunkt var imidlertid fremvisningen av juletreet, som var en stor gran pyntet med glitrende snø av vatt, stjerner, fargede glasskuler og lys. Etter denne sammenkomsten ble det på moten å holde juletrefester i hovedstaden. Fra byen spredte juletrefestene seg til landsbygdene, hvor de ble organisert av prestefamilien i bygda, skole-mesteren eller søndagsskolelæreren. Festene ble da også holdt i skolestua, på prestegården eller misjonshus og bedehus. Etter hvert ble det vanlig for religiøse og humanitære organisasjoner å holde juletrefester for småkårs-barn.

På 1900-tallet var ikke juletrefestene lagt til en bestemt tid. Ofte inngikk de som en del av førjulsfeiringen, men de kunne også være en del av arrangementene i romjulen og nyttårshelgen. Fra tidlig 1900-talls Østfold finnes det opplysninger om juletrefester fra gårdene i Øymark. Der ble festene holdt den 13. dag jul, og da var det gang rundt juletreet. Det var pyntet med papir, kaker, epler, nøtter og sukkertøy. Juletreet ble høstet av barna på juletrefestene. Utover på 1900-tallet ble det etter hvert vanlig at nissen kom på besøk på juletrefestene med små gaver eller godteposer til barna, og da gjerne som et avsluttende høydepunkt på festen.

Et av de aller viktigste elementene i juletrefestene har vært gang rundt juletreet, en skikk som etter hvert også har blitt vanlig i de private hjem. Hvilke sanger som har vært på repertoaret har imidlertid variert. De vanligste salmene som har vært sunget er «Et barn er født i Betlehem», «Jeg synger julekvad» og «Kimer i klokker». Når det gjelder sekulære sanger er det nok «På låven sitter nissen» (Nissene og Rotterne av Margrethe Munthe) som har vært blant de aller mest populære sangene. Den kom ut i 1911, men hvor lang tid det gikk før den ble en del av julerepertoaret er umulig å si. Den sangen jeg selv husker best, og fortsatt synger mest når jeg går rundt juletreet, er klassikeren «Så går vi rundt om en enebærbusk» Denne sangen er en omskriving av den engelske sangleken «Here we og round the mulberry bush», som ble trykket første gang i Norge i 1896 under tittelen «Vaske-pigerne».

I nyere tid er juletrefestene blitt mer utbredt enn noen gang. Oftere enn før er det nå foreninger som arrangerer dette for sine medlemmer, samtidig med at enkelte firmaer og yrkesgrupper arrangerer juletrefester for de ansattes barn. I dagens digitale samfunn er det nå også mulig å bestille «juletrefest-pakker» via profesjonelle aktører på nett. Her kan du blant annet bestille klovner, tryllekunstnere, show, cola-nisse, godteposer og sang og musikk. Juletrefesten er nå bare et lite tastetrykk unna deg.

Here we go round the mulberry bush,

Here we go 'round the mulberry bush, The mulberry bush, the mulberry bush. Here we go 'round the mulberry bush, So early in the morning.

This is the way we wash our clothes, We wash our clothes, we wash our clothes. This is the way we wash our clothes, So early Monday morning.

This is the way we iron our clothes, We iron our clothes, we iron our clothes. This is the way we iron our clothes, So early Tuesday morning.

This is the way we scrub the floor, We scrub the floor, we scrub the floor. This is the way we scrub the floor, So early Wednesday morning.

This is the way we mend our clothes, We mend our clothes, we mend our clothes. This is the way we mend our clothes, So early Thursday morning.

This is the way we sweep the house, We sweep the house, we sweep the house. This is the way we sweep the house, So early Friday morning.

This is the way we bake our bread, We bake our bread, we bake our bread. This is the way we bake our bread, So early Saturday morning.

This is the way we go to church, We go to church, we go to church. This is the way we go to church, So early Sunday morning.

source: https://www.lyricsondemand.com/miscellaneouslyrics/childrenslyrics/herewegoroundthemulberrybushlyrics.html

Juletrefester på Digitalt Museum

Kilder

  • Hodne, Bjarne & Wiersholm, Anna-Marie: Glædelig jul – glimt fra julefeiringens historie (1982)
  • Hodne, Ørnulf: "Jul i Norge - gamle og nye tradisjoner" (2007)
  • Kulturgeografiske registreringer fra Østfold (1965)
  • Skjelbred, Ann Helen Bolstad: "Den uforglemmelige juletrefesten - fortalt av Norsk etnologisk granskings medarbeidere" Museumsbulletinen NR 62, 4/2009, Norsk Folkemuseum
  • Wikipedia

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Share to