Brennevinsflaske

En dram kan brukes til mangt. Det kan hjelpe på humøret, på helsa, og som et tegn på enighet. Kjøpsskål er en gammel skikk – en avtale bekreftes med en skål med noe sterkt.

Opprinnelig var det øl som ble brukt. Etter hvert overtok brennevinet. Brennevin er kjent i Norge fra 1500-tallet, og ble særlig kjent utover på 1600-tallet. På en gammel tradisjonell gard var brennevinsflaska lett tilgjengelig i stua. Det kunne være i hjørneskapet ved høysetet, eller i et eget lite siderom på framskapet ved siden av høysetet. Når bonden tronet i sitt høysete og handelen var avgjort, var det lett å strekke seg fram etter flasken. Flasken kunne variere. Sørover i Europa kunne det være en glassflaske, en tinnflaske, eller en keramikkrukke. De tyske såkalte bartmannskrukkene, som også ble importert i store mengder til Norge, var flotte rundmagede krukker til brennevin. I Norge finner vi flasker av de samme materialene, delvis importerte. Mer spesielt er at vi bruker tre som materiale til mangt.

Museets flaske er en flott og forseggjort treflaske. Den er lagget av einertre, med tinnkork og tett i tett med sveip rundt hele kroppen. Sveipene er så tette at man ikke ser inn på stavene noe sted. De er malt i klare farger i rødt, gult og blått, slik moten på bygdene var omkring 1820 – 1840. Dette er en brennevinsflaske. Tilsynelatende en enkel flaske, men et flott håndverksprodukt. Det var ingen skam for Bjølstadbonden å trekke fram denne når en handel skulle avgjøres! Kanskje var det tumlinger som ble brukt til å drikke av. De kunne være av sølv, messing eller tre. Eller kanskje hadde garden et flott drammeglass fra Nøstetangen.

Brennevinsflaske SS-23757 Bjølstad, Heidal, Sel 1820 – 1840 Høyde 12,7 cm