Anna Skavhaugen - Glomdalsmuseets velgjører

Kjernen av persongalleriet som bygde opp grunnstammen i museets gjenstandssamling var de samme personene som var aktive i etableringen av museet og i driften av det den første tiden, som P.C. Løken og Sigurd Nergård. De representerte selv eiendommer som hadde en viktig plass i lokalhistorien og hadde et nettverk innen skogeiermiljøet i Elverum og omegn. Anna hadde forbindelse til flere i miljøet gjennom gårdshistorien og slektshistorien til Skavhaugen.

Ole Skavhaugen (f. 1846) sin morsslekt var fra Søberg i Heradsbygda. Farsslekten hans kom fra Løken i Heradsbygda, og Anna Skavhaugen og P.C. Løken var tremenninger. Anna sin mor, Karen Skavhaugen (f.1847), hadde morsslekten fra Nedre Væringsåsen. Faren til Karen Skavhaugen, Ottar Skavhaugen, var den som slo Øvre og Nedre Skavhaugen sammen til én gård i 1820 etter at Nedre Skavhaugen noen år hadde vært eid av prokurator Dorph på Østerhaug. Øvre Skavhaugen hadde derimot vært i slektens eie helt siden 1773.

Skavhaugenfamilien sitt eierskap til gården ble brutt i noen år mens Anna Skavhaugen var ung kvinne. Anna var den yngste av fem søsken. Eldstebroren Otto (f. 1875) døde i 1922 og etterlot seg gården som konkursbo. På denne tida bodde Anna sammen med faren sin på Framnes, som den gangen var museets naboeiendom og som i dag tilhører Glomdalsmuseet område. Her har hun trolig fulgt nøye med på museets aktiviteter og utvikling i løpet av de 15 årene de bodde der, fra 1916-1931, etter at faren ble enkemann.

Selv ble Anna etter hvert en av de viktigste bidragsyterne til museets samlinger gjennom tidene. Anna sin far, Ole Skavhaugen, var blant de tidlige giverne til museets samling, med en gave som talte 339 objekter i perioden 1922-25. I årene som fulgte og helt fram til sin død, var Anna Skavhaugen en aktiv giver. Med tillegget av gjenstander som har kommet fra gården etter at hun gikk bort, er samlingen fra Skavhaugen på nærmere 3000 objekter. Det meste ble valgt ut av Anna selv.

Årsmeldingen fra 1940 forteller at «Familiesamlingen fra Skavhaugen er ved en rekke gaver fra Anna Skavhaugen ytterligere øket». I årene som følger kommer det stadig flere ting fra Anna. Gjenstandsgavene består av forskjellige bruksgjenstander fra gårdens drift og fra husholdningen, samt personlige gjenstander som klær. Årsmeldingen i 1959 oppgir at Anna Skavhaugen har gitt nok en stor gave til museet, som blant annet består av en bjørneskinnsfell, heimesmidd jernspett, sparkkjelke med tremeier, smørform, fire kjoler med tilbehør, snippkjole, hatter, to gamle ur, sko, skospenner, slaktemaske, harvkrok og ei gjeterøks.

Samlingen fra Skavhaugen ble etter hvert så stor at det måtte ryddes mer plass til dem. I 1968 ble tre rom i bygningen Petershagen frigjort til Skavhaugensamlinga. Her engasjerte Anna Skavhaugen seg i formidlingen og bekostet montre til gjenstandene. Også på 1970-tallet og tidlig 1980-tallet fortsatte Anna Skavhaugen å gi gjenstander til museet. Så sent som i 1983 fikk museet en stor gave på over 2000 objekter. Samtidig som at Anna Skavhaugen ga store mengder gjenstander til museet, ordnet hun også en egen samling på Skavhaugen gård. Denne bestemte hun på sine eldre dager at Glomdalsmuseet skulle få. Blant gavene til museet fra Skavhaugen finnes det også bøker. I 1943-44 ble det gitt en samling bøker og tidsskrifter på til sammen 180 numre, og i 1984 mottok museet nok en boksamling fra Skavhaugen.

Anna Skavhaugen kjøpte gården på odel i 1930. Hvordan hun skaffet gården tilbake til familien vitner om hennes engasjement og pågangsmot. Hun reiste odelssak da gården i 1929 var i ferd med å skifte eier etter å ha vært i kreditorenes eierskap siden 1922. Anna var gardbruker fra 1930 til 1945. I sin tid som gårdbruker fikk hun oppført en ny driftsbygning. I 1944 opprettet hun «Skavhaugen Gårds Legat», som driver gården den dag i dag. Gjennom legatet var Anna Skavhaugen sjenerøs med sin økonomiske støtte til museet. Hun sørget for en årlig sum til Glomdalsmuseet og i tillegg pengegaver til særskilte formål. I 1978 støttet legatet for eksempel seminardeltakelse for museets håndverkere. Hun opprettet også Skavhaugens bruksfond, som hun styrket med en større sum penger noen år før hun døde.

I årboka for 1986, året etter hennes død, skriver konservator Ivar Skre at Anna Skavhaugen tilkalte en av museets medarbeidere dagen før hun gikk bort for å få «utført eit oppdrag ho kjende ansvar for». Museet og kulturarven sto fremst i bevisstheten hennes helt til det siste.

Glomdalsmuseets årsmeldinger Glomdalsmuseets protokoll Skirbekk, Håvard: Familien Skavhaugen, 1976