main article image

Teddybjørn med presidentnavn

Det var en karikaturtegning som ga inspirasjon til å bruke betegnelsen teddybjørn om leketøysbamser.

I 1902 var USAs daværende president, Theodore Roosevelt (1858–1919), med kallenavnet Teddy, invitert med på en bjørnejakt i Mississippi. Han hadde ikke hellet med seg. For å blidgjøre presidenten bandt vertskapet en bjørnunge til et tre slik at den skulle bli enkel å felle, men Roosevelt nektet å skyte den forsvarsløse bjørnen. Episoden ble fremstilt i Washington Post med en karikaturtegning. Den første amerikanske teddybjørnen ble satt i produksjon i 1903 av Morris Mishton. Han fikk tillatelse av presidenten til å kalle den for Teddy Bear. Populariteten vokste raskt, og snart var det 20 produsenter av leketøysbjørner i USA. I Norge fikk Teddy Bear etter hvert navnet teddybjørn eller bamse.

I Tyskland begynte Richard Steiff å lage leketøysbamser i 1902. Disse ble stilt ut på en leketøysmesse i Leipzig, men interessen var liten. Året etter var bamsene med på verdensutstillingen i St. Louis, og da vakte de oppsikt. De fikk gullmedalje og solgte i tusenvis. Steiff-bjørnene lages fortsatt og er lett å kjenne igjen på messingknappen i øret. De eldste Steiff-bjørnene er blitt samleobjekter og selges for svimlende summer.

Teddybjørnen eller bamsen er en viktig del av barnekulturen. I litteraturen, i sanger, på film og TV finnes mange kjente bjørner. Den mest kjente er kanskje hovedfiguren Ole Brumm i barnebøkene skrevet av A.A. Milnes (1882–1956). I dag kan ikke barn få mange nok kosedyr og ikke bare bjørner. Det kan like gjerne være et annet dyr, bare det er bløtt og godt å kose med. Bamsene i utstillingen er sjarmerende og hjemmelagde. De bærer preg av å være godt brukt og er fra ei tid da utvalget av leker var betydelig mindre enn det er i dag.

Bamse SS-26289

Brukt på Lillehammer

1930-tallet

Lengde 68 cm

Foto: Audbjørn Rønning, Maihaugen

IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser

Bamsen vises i Maihaugens basisutstilling IMPULSER. Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser. Både i tekstiler og i treskurd ser vi påvirkningen utenfra, for eksempel i rike akantusskjæringer eller silkebrokader. Impulsene har kommet enten ved at folk har krysset grenser, eller gjennom handel og import. Det ga inspirasjon til særegne uttrykk i møte med bygdehåndverkere, kunstnere, lokal materialbruk og økonomi. Påvirkningen gikk på tilsvarende måte ut av regionen gjennom eksport av varer og ideer.

Order this image

Share to