Lundemøbler inspirert fra England

Designeren William Morris (1836–1894) var den sentrale skikkelsen i Arts and Crafts-bevegelsen i England i siste halvdel av 1800-tallet. Bevegelsen hadde både et sosialt og estetisk formål. Den var en reaksjon på industrialiseringens effektivisering og trussel mot det gode håndverk og forringelse av kvaliteten.

Stoler designet av Frøydis Haavardsholm i Th. Lundes katalog . Foto: Audbjørn Rønning, Maihaugen

Morris ønsket å skape vakre hjem for folk flest. Møbler, tekstiler og bruksgjenstander skulle forene tre prinsipper: gode materialer, vakker og funksjonell utforming. Dette var tanker som også gjorde seg gjeldende her i landet. Lundemøbler er et begrep på Lillehammer. Forretningsmannen Einar Lunde (1875–1951) var inspirert av disse tankene. Han hadde overtatt forretningen Th. Lunde etter sin far tidlig på 1900-tallet. Møbelproduksjon ble etter hvert en viktig del av firmaets virksomhet.

I likhet med Morris & co, tok firmaet på Lillehammer ansvar for helheten i hjemmets interiør. I katalogen deres er det ikke bare møbler, men også møbelstoffer, lysestaker, beslag og dørvridere. Møblene og de andre produktene ble populære over hele landet. I 1920- og 30-årene hadde firmaet flere filialer i Norge og en kommisjonær i København.

Lundes møbelproduksjon tok fra begynnelsen utgangspunkt i gamle møbler på Maihaugen, men etter hvert ønsket Lunde noe mer nyskapende. Han ville ikke bare kopiere. Derfor engasjerte han flere av landets fremste kunstnere og arkitekter til å designe møbler og annet til hjemmet. Denne fargerike stolen er designet av maleren Oluf Wold-Torne (1867–1919). Også Arnstein Arneberg, Lars Jorde, Kristen Holbø, Magnus Poulsson, Henrik Sørensen, Frøidis Haavardsholm og Jean Heiberg med flere designet møbler for Lunde.

Stol SS-50580.2 Oluf Wold-Torne for Th. Lunde, Lillehammer Tidlig 1900-tall Høyde 82,3 cm, bredde 43,8 cm, dybde 40 cm

Se flere Lundemøbler i samlingen:

IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser

Lundemøblene vises i Maihaugens basisutstilling IMPULSER. Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser. Både i tekstiler og i treskurd ser vi påvirkningen utenfra, for eksempel i rike akantusskjæringer eller silkebrokader. Impulsene har kommet enten ved at folk har krysset grenser, eller gjennom handel og import. Det ga inspirasjon til særegne uttrykk i møte med bygdehåndverkere, kunstnere, lokal materialbruk og økonomi. Påvirkningen gikk på tilsvarende måte ut av regionen gjennom eksport av varer og ideer.

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to