main article image

Christine Storm Munchs kokebok

Boka med oppskrifter og husholdningsråd skal ha tilhørt prestefrue Christine Storm Munch (1746–1825) som hadde tilknytning til prestegården i Vågå. Hun fikk mange spennende matimpulser gjennom gjester, brev og reiser.

Foto: Audbjørn Rønning, Maihaugen

Boka består av flere deler og er antagelig skrevet av flere personer. Den har sidetall fra 1 til 862. De første 198 sidene finnes i Statsarkivet på Hamar.

Christine Storm Munch bodde flere år på prestegården i Vågå. Der var faren prest, og mannen hennes hadde det samme embetet fra 1776 til 1785. Christine var en dame av opplysningstida (1700-tallet). Hun dyrket urter til mat og helbredelse. Hun var flink til å synge, hun spilte klaver og sydde elegante kreasjoner til seg selv ved hjelp av moteblader fra København. Hun fikk 13 barn, hvorav 9 overlevde henne.

Som ung reiste hun ofte på besøk til stetanten i Christiania. Tanten drev et bevertningssted med utsøkte menyer og kokekunst av beste slag. Kanskje ble Christines interesse for matlagning vekket der.

Den gang som nå, ble oppskrifter utvekslet. I boka finnes rimelige retter som kan serveres «uden dermed at fornærme …folk.» Retten «Huskom snusk» er en slik rett. Den består av bukflesk, grønnsaker, urter og krydder som «spises gierne [til] gode spegesild.» De fleste oppskriftene er likevel beregnet på gjestebud og høytider. Disse rettene består ofte av eksotiske råvarer som lemoner (sitroner), pomeranser (en type bitter appelsin), skilpadde, muskat, mandler, ris, kapers og mye mer. Selv i avsidesliggende bygder hadde folk med kunnskap og midler tilgang på matvarer fra andre land og kontinenter.

Kokebok

1703–1798 (med tillegg 1894)

Høyde 23 cm, bredde 21 cm

Foto: Audbjørn Rønning, Maihaugen

IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser

Kokeboka vises i Maihaugens basisutstilling IMPULSER. Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser. Både i tekstiler og i treskurd ser vi påvirkningen utenfra, for eksempel i rike akantusskjæringer eller silkebrokader. Impulsene har kommet enten ved at folk har krysset grenser, eller gjennom handel og import. Det ga inspirasjon til særegne uttrykk i møte med bygdehåndverkere, kunstnere, lokal materialbruk og økonomi. Påvirkningen gikk på tilsvarende måte ut av regionen gjennom eksport av varer og ideer.

Share to