Jomfruteppe

Flandern var særlig kjent for sine flotte billedtepper av silke i gobelinteknikk. Tepper vevd på denne måten kalles derfor ofte flamskvev. Teknikken spredde seg nordover til norske byer med kontakter utenfor landets grenser. Etter hvert nådde teknikken bygdene. Nord-Gudbrandsdal ble ett av de viktigste områdene for flamskveven. Veverskene her brukte materialer som lin og ull. De fleste teppene ble vevd mellom 1650 og 1750.

Billedteppene fra denne tiden har gjerne bibelske motiver. Jomfruteppene er de vanligste. 75 bevarte tepper med dette motivet er registrert. Opprinnelsen er den bibelske lignelsen der Jesus forteller om de fem kloke og de fem dårlige jomfruene. De kloke jomfruene venter på brudgommen og har olje på lampene sine. De dårlige jomfruene tenner lampene sine og bruker opp oljen før brudgommen kommer. De tørker tårene med lommetørklærne sine.

Noen av teppene er svært detaljerte i framstillingen. De fleste har dekorative border, og jomfruene er oppstilt i to rader. Med tiden ble framstillingen forenklet og abstrahert. De ti jomfruene blir helt like, og bakgrunnen som opprinnelig viser et bylandskap, blir abstrakt. Kopiering i mange ledd har ført til forenkling av motivet. Teppene ble brukt både på senger og som pynt på veggen ved fest og høytider.

Billedteppe SS-02831

Veverske ukjent

Nord-Gudbrandsdalen

1650–1750

Billedteppene vises i Maihaugens basisutstilling IMPULSER. Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser. Både i tekstiler og i treskurd ser vi påvirkningen utenfra, for eksempel i rike akantusskjæringer eller silkebrokader. Impulsene har kommet enten ved at folk har krysset grenser, eller gjennom handel og import. Det ga inspirasjon til særegne uttrykk i møte med bygdehåndverkere, kunstnere, lokal materialbruk og økonomi. Påvirkningen gikk på tilsvarende måte ut av regionen gjennom eksport av varer og ideer.