Kassepipe fra Heidal-smed

En spesiell type geværpiper ble mer populære i Norge enn ellers i Europa, kassepipene. De har et åttekantet tverrsnitt i største delen av pipelengden, og et kvadratisk tverrsnitt bakerst. Denne pipetypen hadde spesielt stor utbredelse i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Peder Ellandsen Langrusten (1704–1786) var en dyktig og ettertraktet kunstsmed og børsemaker i Heidal. Han laget dette kassepipegeværet rundt 1770. Selve pipen kan være produsert av andre. Det heter seg at den kjente jegeren Jo Gjende (1794–1894) benyttet kassepipegevær.

De første egentlige geværer ble utviklet på 1300-tallet, da kruttet ble tatt i bruk. Geværene har seinere vært under kontinuerlig utvikling, først og fremst låsmekanismen. Pipene har også forandret seg noe – med endret kaliber, rifling og siktemidler. Christian den 4.’s Norske lov av 1604 påla bøndene på de største gårdene å ha et godt gevær. Noen år etter, i 1628, ble den norske hær etablert. Det utløste stor geværimport fra Danmark, Tyskland og Nederland.

Lokale smeder gjorde om en del militære våpen til jaktgeværer. Dermed har en del geværer blandet opphav, med deler fra både Norge, Danmark og Tyskland. Men allerede på 1500-tallet lagde børsemakere i Norge helnorske geværer. De lignet samtidige danske og tyske våpen. Naturlig nok ble våre hjemlige børsemakere inspirert utenfra. Enkelte børsemakere var innvandrere og brakte med seg sin tradisjon. Treverket skilte norske geværer fra utenlandske. Norske børsemakere benyttet bjørk, rogn eller or, mens nøttetre eller bøk var vanlig andre steder.

Gjenstanden vises i Maihaugens basisutstilling "IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser". Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser.