Juletradisjoner gjennom tusen år

Borgarsyssel Museum har laget en kort film om juletradisjoner gjennom de siste tusen år. Tusen år med juletradisjoner er ganske mye, så vi har derfor ikke kunne gå i dybden på alle, men vi har tatt for oss noen av de viktigste. Ønsket er å formidle hvordan tradisjonene har endret seg og dannet dagens julefeiring.

Førkristentid

Det første vi ser i filmen, er vikingens jóleblot. Rundt den tiden på året da sola snudde, ble det holdt blot for å sikre den nye våren. Blotingen kan kanskje virke litt skremmende, men poenget med blotingen var ikke å skremme. Det var å samles, be til gudene om at våren på nytt skulle komme med den livbringende solen og det å være sammen med venner og kjente. Når man ser blotet i full sving, er det kanskje ikke mye som minner om dagens juleaften, men husk at veldig mange av oss ofrer til gårdsvetten når vi setter ut julegrøten til fjøsnissen. Det er også fra denne tiden vi har mye av julemattradisjonene våre.

Etter hvert som kristendommen inntok landet, gikk jóleblotet over til å bli den kristne julefeiringen. Fra kirken, var det et ønske om at vi skulle kalle det kristmesse, på samme måte som de gjør på engelsk. Her, i Norden kunne vi kanskje klare å endre på feiremåten, men navnet på festen, holdt vi fortsatt ved. I middelalderen, var det nok påsken som var den store festen, men julen ble fortsatt feiret.

Middelalder

I middelalderen, møter vi johanittermunkensom er i byen Borg for å møte en skipslast. Kanskje dette er en av munkene fra Værne kloster i Rygge? Klosteret i Rygge, ble grunnlagt av kong Sverre Sigurdsson. Johanitterordenen var spesialister på å helbrede syke, og den kongelige hirden ble tatt vare på i klosteret. Kanskje det er nettopp derfor denne munken får besøk av en ridder denne julen?

Middelalderens jul var en feiring, men ikke like mye vektlagt som påsken, selv om det var en viktig høytid, med faste i forkant. Ofte holdt man seg våken til midnatt, for det ble sagt at det var da Jesus ble født. Fortsatt handlet julen om samhold. Hele husstanden var sammen i denne natten. Ofte la de halm på gulvene og sov der alle sammen. Alle møttes i kirken til messe. Venner og bekjente kom for å besøke hverandre og smake på juleølet. Det stod nemlig i loven, allerede fra Håkon den Godes tid at man skulle brygge juleøl. Dersom man ikke gjorde det, kunne man risikere bøter og i verste fall bannlysning. Samholdet, ølbryggingen og det å være oppe langt utover natta, var tradisjoner som holdt seg i århundrer.

1700-tallet

Her møter vi den selvforsynte bonden. Julen på 1700-tallet minner kanskje litt mer om vår egen? De kakene vi kjenner fra julen har begynt å dukke opp, enkelte gir hverandre gaver og alle i familien samles for å feire julen. Likevel, er det enkelte ting som vi kanskje ikke tar like mye hensyn til i dag. Frykten for blant annet Lussa og Åsgårdsreia har forsvunnet fra de fleste. Det er heller ikke like mange som pleier å skyte inn julen. Dyrene skulle passes godt på i julen, dette er en tradisjon som vi fortsatt holder ved like. Det å besøke venner og kjente i julen en lang og fin tradisjon. Ofte gikk man på besøk til hverandre for å smake på juleølet, men dette hendte i helligdagene etter julaften. Hadde vi vært der lenger og vært vitner til mer av juleølsmakingen, kunne vi kanskje også sett noen tendenser til dagen julebord..?

1850

1700-talls bonden, var heldig. Selv om det var mye jobb, kunne han produsere all maten sin og alt han ellers trengte til jul, hjemme på gården. Ettersom tiden gikk og verden endret seg, ble samfunnet mer industrialisert. Selv om de fleste på 1800-tallet fortsatt bodde på eller var i tilknytning til gårder, vokste det også fram en arbeiderklasse i byene. Dette var alle menneskene som jobbet på de store fabrikkene. I Sarpsborg, var det to store, Hafslund og Borregaard. På 1800-tallet var klasseskillene store enkelte steder. Heldigvis, var giverånden til mange av fabrikkene ganske stor. Arbeiderne hadde organisert seg og kommet med krav. Ikke om julegaver, men om rettigheter i arbeidslivet. Fabrikkene i Sarpsborg, var av de som ofte hjalp sine egne arbeidere. Mange fikk bo i arbeiderbrakker som ofte var bedre hus enn de man hadde råd til å bygge selv. Når man bodde i disse boligene, hadde man også rett (og plikt) til å kjøpe mat og ved fra fabrikken, til en litt billigere penge. De hadde også egne fattigkasser.

1950

På 1950-tallet dukker det som minner mest om vår egen jul opp. Julen som fabrikkarbeiderne feiret på denne tiden, var nok stort sett som vår egen, men kanskje i litt mindre skala. Selv om vi ser gjennom hele filmen at julen har endret seg, er det enkelte elementer som holder seg gjennom alle tusen årene. Det å samle familie og venner, er noe som har stått sterkt og holdt seg gjennom alle årene. Så kanskje det ikke er akkurat hvordan julen feires som er det viktigste, men hvem vi feirer med?

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Share to