main article image

Samisk smykke fra Øyer

Formen på denne fuglefiguren fra Øyer har sitt opphav i de østre deler av Russland. Den vitner om en samisk og norrøn sameksistens i Sør-Norge fram mot kristningen på 1000-tallet.

Frimerke med illustrasjon av samekvinnen Snøfrid Svåsedatter og Harald Hårfagre på kongsgarden Tofte i Dovre. Foto: Camilla Damgård

Ifølge sagalitteraturen er samekvinnen Snøfrid Svåsedatter (ca. 890–920) en viktig stammor til den norske kongerekken. Hun traff Harald Hårfagre (ca. 850–933) på kongsgarden Tofte i Dovre, lengst nord i Gudbrandsdalen, mens han feiret jul der. I Heimskringla skriver Snorre dette om hva som skjedde da Hårfagre skulle besøke hennes far Svåse i gammen hans ved Tofte:

«Da han kom dit, sto Snøfrid, Svåses datter, opp. Hun var den fagreste kvinnen en kunne se. Hun ga kongen et kar fullt av mjød, han tok det alt sammen og hånden hennes med. Straks var det som det kom en het ild i kroppen hans, og han ville ligge med henne med en gang samme natt. Men Svåse sa at hun ikke ville dette hvis ikke kongen festet henne og giftet seg med henne etter loven. Da festet kongen Snøfrid og giftet seg med henne og elsket så vettløst at han vanskjøttet riket sitt og alt det som passet seg for en konge.»

Kongesagaen forteller videre at et av Snøfrids og Hårfagres barnebarn var Sigurd Syr (ca. 970–1018). Sigurd var både stefar til Olav den Hellige og far til Harald Hårdråde. Slik knyttet Snorre den norrøne og samiske kulturen sammen i en felles kongsslekt da han skrev det ned på 1200-tallet. Det er ikke sikkert at fortellingen er historisk korrekt, men den er en av mange vitnesbyrd i sagaen om samene i Sør-Norge. Flere stedsnavn i Gudbrandsdalen og nyere arkeologiske funn, blant annet ved Aursjøen i Lesja, bekrefter samiske bosettinger. Vi har også flere eksempler på samiske gjenstander fra tidlig middelalder fra fjellområdene i Innlandet. Smykket fra Haug gard i Øyer er blant disse.

Foto: Ellen C. Holte, KHM

Dyreanheng C18704. Innlånt fra Kulturhistorisk museum Haug gård i Øyer Første halvdel av middelalderen (Ca. 1050 – 1300) Lengde 7 cm, høyde 5,5 cm

IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser

Smykket vises i Maihaugens basisutstilling "IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser". Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser. Både i tekstiler og i treskurd ser vi påvirkningen utenfra, for eksempel i rike akantusskjæringer eller silkebrokader. Impulsene har kommet enten ved at folk har krysset grenser, eller gjennom handel og import. Det ga inspirasjon til særegne uttrykk i møte med bygdehåndverkere, kunstnere, lokal materialbruk og økonomi. Påvirkningen gikk på tilsvarende måte ut av regionen gjennom eksport av varer og ideer.

Order this image

Share to