Madonis lirekasse

Angelo Madoni (1864–1949) fra Parma i Italia kom til Lillehammer bærende på lirekassa si tidlig på 1900-tallet. Madoni var krigsveteran fra krigen mellom Italia og Etiopia, og livnærte seg som lirendreier ved å krysse Norge spillende på lirekassa. Han giftet seg med Mathilde Olsdatter (1876–1939) fra Vestre Gausdal. Lirekasse er et mekanisk dreieorgel. En programmert stiftvalse gjør at musikken spilles automatisk når man dreier på en sveiv. Den italienske instrumentmakeren Giovanni Barberi tilskrives verdens første lirekasse, før 1700. Storskala-produksjonen av lirekasser startet antageligvis i Østerrike og Tyskland og spredte seg utover Europa. 1800-tallet var instrumentets glansperiode.

Maria Theresia av Østerrike (1717-1780) donerte lirekasser som invalidepensjon til skadde og arbeidsuføre soldater. Flere statsoverhoder fulgte hennes eksempel. Selv om lirendreieren var en musikant, ble han ikke tillagt musikalske egenskaper. Instrumentene var ofte ustemte etter røff behandling og langvarig bruk. Mange så på slik musikk som skjult tigging. Omkring 1900 ble lirekassespilling likestilt med ordensforstyrrelse og forbudt i storbyene. Italienske lirendreiere i Christiania er omtalt i avisen Norske Intelligenz-Seddeler i 1769. I Norge kalles ofte lirekassen for positiv, fra det latinske organum positivum. Positiv var et lite, pedalløst orgel som var forløper til lirekassen. Omkring 1850 kom de første lirekassene av norsk fabrikat. Steinkjer-positivet var et begrep som sto for høy kvalitet. Lirekassehåndverket hadde likevel lav status i Norge.

Gjenstanden vises i Maihaugens basisutstilling "IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser". Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser.