"Den ildfaste bygning" - administrasjonsbygget på Borgarsyssel Museum

Bygningens historie begynner allerede under fredsdagene i mai 1945. I et brev fra Borgarsyssel Museums eget brevarkiv, hører vi at: (…) «Ellers er forhistorien i korthet slik: Stadsingeniør Wisløff fikk igjen jobben sin 8. mai 1945. Samtidig kom det hjem innpå 1000 mann fra «tysker-arbeide» til distriktet her. Alle skulle være glade og settes i arbeid. Wisløff fikk oppgaven. Museet hadde nettopp ferdig tegningene til nybygg, og Wisløff satte en del mann til å grave ut tomten. Tyske sementlagre ble brukt til undermuren, og stein som var tenkt til skyttergraver eller skanser, ble brukt til forblending. Muren med dekke sto ferdig bortimot jul 1945 – bortsett fra et golv ikke var støpt i en del av kjelleren. Da ble det bråslutt, for revisjonen begynte å knurre, og folk hadde jo da begynt å komme til seg selv igjen. Muren var kommet på ca. 50.000,- som byen ga museet som "jubileumsgave" til dets 25-års jubileum i 1946. Så ble da murene stående der. Vi manglet penger, og restriksjonene var mange. Jeg tror imidlertid at pengenøden var det vesentligste".

I 1950 tok man for alvor tak i saken med å skaffe penger til byggingen. Fra pengelotteriet fikk museet 25.000 kroner, og det samme fra Borregaard. To gamle markeder ga 34.000 kroner i inntekt, mens Sarpsborg kommune bidro med 10.000 kroner. Vanskeligere var det å få byggeløyve. Det ble argumentert med at murene som ble satt opp i 1945 ble ødelagt, men likevel nyttet det ikke å be om løyve til nytt museumsbygg i en tid da bolignøden fortsatt var stor, og byggeløyvene ikke satt løst. Først fikk museet noen kvadratmeter av byens boligkvote til konservatorleilighet. Så tok landbruksdepartementet halvparten av bygget på sin kvote til administrasjonsbygg. Sivilforsvaret tok ca. 25% av arealet, mot at de fikk lager i halvparten av museets kjeller som jo sto ferdig, men var ubrukelig. Museet fikk til eget forbruk halvparten av kjelleren og mesteparten av loftet og 1. etasje. Da byggeløyvet var på plass ble Murmester Asbjørn Råkils anbud på oppførelse av råbygget pålydende 127.000 kroner godkjent, og arbeidet startet opp 3 desember 1950.

I Borgarsyssel Museums årsberetning hører vi at: "Treårsperioden 1951-53 betegner på mange måter et vendepunkt i Borgarsyssel Museums historie. Fra å være et lokalmuseum - et oppbevaringssted for gamle bygninger og gammelt løsøre - er det blitt en vitenskapelig institusjon som står sterkt og markert i Østfolds kulturliv. Det har fått den stilling som landsplanen har tiltenkt kategorien fylkesmuseum. At museet har kommet dit, skyldes i meget vesentlig grad det forhold at den ildfaste bygning ble ferdig i 1951"

Helt siden Borgarsyssel ble fylkesmuseum for Østfold i 1946, hadde museet et stort ønske om å kunne huse fylkeskonservatoren i Østfold, som jo også var museets direktør. Leiligheten sto derfor klar allerede da nybygget var ferdig i 1951, og den fungerte som bolig for to fylkeskonservatorer frem til midten av 1970-tallet. Lauritz Opstad bodde her med sin familie fra 1951 til 1967. Leiligheten lå i bygningens andre etasje, og kontoret lå rett under stuen. Ifølge sønnen, Jan-Lauritz, var banking på radiatoren en vanlig kommunikasjon mellom faren og familien. Lauritz satt og arbeidet fra morgen til kveld, og ble tilkalt til måltidene gjennom radiatoren. Jan-Lauritz forteller videre: "For en liten gutt var huset vi bodde i, svært innholdsrikt, med utstillinger i kjeller og første etasje og museets kontorer med far og etter hvert også med Astrid Aas, museets konservator fra 1955. Innerst lå fars mørkerom der han fremkalte og kopierte alle bildene han tok som fylkeskonservator i Østfold. Jeg husker mørkerommet som et eventyr, særlig da bildene skulle kopieres og fremkalles. (...) Bortenfor leiligheten vår flyttet Østfold Landbruksselskap inn i en rekke kontorer. Jeg fikk noen ganger lov til å besøke dem som jobbet der, og det ble et spennende møte med en fremmed voksenverden. (…) Aller mest spennende var det i kjelleren på det nye museumsbygget. Der hadde Sivilforsvaret magasiner og verksted. Jeg kjenner ennå den spesielle lukten der, og uniformer, støvler og hjelmer var en ukjent verden for en liten gutt. Det var trist da de flyttet fra museet. Huset jeg bodde i, ble på mange måter mye fattigere. (…) Under trappen ned til Oldsaksamlingen hadde vi vår private matkjeller. Her oppbevarte vi blant annet hermetikk, saft og syltetøy. (…) Det å ha matkjeller i et publikums-område var ikke alltid like enkelt. Det betød blant annet at det var viktig med god lås, og at den ble tatt i bruk utenom åpningstiden".

I og med at mye av bygningens areal var bundet opp til konservatorleilighet og utleide kontorer og lagre, ble det etter hvert klart at bygget ble for lite i forhold til museets egne behov. I 1962 ble det derfor gjort et ganske intenst planleggingsarbeid for å utvide bygningen i retning sør og vest. Målet var å få tilbygget ferdig i god tid til byens 950-års jubileum i 1966. I museets års-melding fra 1964 kan vi lese: "Den ildfaste utstillings- og administrasjons-bygning fra 1951 er endelig blitt komplett, slik at den fremtrer som et helt hus. (…) Dermed har museet fått nye 300 m2 utstillingsplass og et magasin på 150 m2. Til byggearbeidet er mottatt bidrag fra staten og Sarpsborg kommune. Av vesentlig betydning for finansieringen for øvrig er de gaver som vi har fått av østfold-industrien i form av byggematerialer - all mursten og trelast fra A/S Borregaard, isolasjon fra AS Glassvatt, Askim. Arkitekt Reidar Lund har levert alle tegninger gratis og håndverkerne har strukket seg langt. På den måten har det lykkes å reise bygget uten å påføre museet for mye gjeld, selv om det offentlige bidrag bare beløp seg til halvparten av byggekostnadene". Med dette fikk bygningen det utseende den har i dag. Bygget ble innviet og tatt i bruk den 19. mai 1965.

Helt fra bygget sto ferdig og frem til det ble renovert i 2012, har det rommet flere faste og midlertidige utstillinger. Jan-Lauritz Opstad forteller videre: "En viktig del av mine barndomsår på Borgarsyssel var oldsakssamlingen i kjelleren i museumsbygget. Den ble bygget opp fra 1952 som et samarbeid mellom far, Erling Johansen og Ivar Bruu. Onkel Erling, som jeg kalte ham, ble en av fars beste venner og en naturlig del av min oppvekst. Onkel Ivar, kunstneren fra Fredrikstad sto for den kunstneriske utformingen av Oldsakssamlingen". Da utstillingen åpnet i 1953 fikk den stor opp-merksomhet i pressen. Dette skyldtes blant annet at det var tatt i bruk moderne reklametekniske virkemidler, og at den hadde et pedagogisk preg, med skoleklasser som sitt viktigste publikum. Istedenfor å legge frem arkeologiske materialer i typerekker, slik som det var vanlig på den tiden, valgte de å vise de arkeologiske resultatene og ikke bare premissene, gjenstandene. De valgte å vise hverdagen og hverdagslige ting fra fortiden og ikke først og fremst praktgjenstander. Utstillingen sto helt frem til år 2000, da den ble avløst av en ny arkeologisk utstilling. Også denne utstillingen, "Spor i tiden - Østfold gjennom 10.000 år", var veldig moderne i sitt uttrykk og sin måte å formidle forhistorien på. Utstillingen var laget som en "opplevelsesreise" gjennom forhistorien ved hjelp av lys, lyd, bilder og gjenstander.

Den andre permanente utstillingen som ble laget var byutstillingen i 2.etasje. Den sto ferdig til Sarpsborgs 950-års jubileum i 1966. Utstillingen høstet god kritikk, og det var særlig dens fokus på middelalderen og Sarpe-fossen som ble trukket frem under omtalen av utstillingen i hovedkatalogen for byjubileet. Utstillingen ble modernisert på 1980-tallet og pusset opp igjen på slutten av 1990-tallet.

Den tredje permanente utstillingen som bør trekkes frem er Østfoldgalleriet. Utstillingen ble satt opp i bygningens 1.etasje etter at kommunens midlertidige jubileumsutstilling fra 1966 "Sarpsborg i dag og i fremtiden" ble tatt ned. Utstillingen rommet helt frem til 2012 en rekke forskjellige kultur-historiske gjenstander fra Østfold, og hadde et sterkt fokus på håndverks-tradisjoner. I Østfoldgalleriet var det også utstilt en større samling av fajanser fra Herrebø og Meissen under Borgarsyssel Museums 75-års jubileum i 1996.

I 1992 overtok museet en større samling gjenstander etter klokkemakeren og altmulig-mannen Rasmus Sørnes, deriblant hans astronomiske ur nr.3. Dette uret er å regne som et av verdens mest kompliserte astronomiske ur. Både uret og resten av gjenstandssamlingen etter Sørnes var utstilt i museets vestibyle fram til 2012. Hans astronomiske ur vil igjen bli å se på Borgarsyssel Museum i forbindelse med museets 100-års jubileum i 2021.

I 2012 ble det bestemt at hele bygningen skulle renoveres, og at den fra nå av skulle være et rent kontor- og administrasjonsbygg. Alle utstillinger måtte tas ned og alle magasin måtte tømmes. I løpet av 9 måneder med intenst arbeid ble det i perioden 2012-2013 pakket ned fire utstillinger og flyttet ut over 16.000 gjenstander og drøyt 500 hyllemeter med arkiv. I 2014 kunne Østfoldmuseenes administrasjon flytte inn i de gamle lokalene til Sarpsborg bymuseum. Østfold fylkes billedarkiv overtok lokalene etter det gamle Østfoldgalleriet, mens Borgarsyssel Museum flyttet inn der hvor fylkes-konservator Lauritz Opstad i sin tid hadde sin dagligstue.

• Borgarsyssel Museums brevarkiv og håndskrevne protokoller
• Borgarsyssel Museums årsmeldinger (Østfoldarv I, II, VI, VII)
• Buckholm, Mona Beate: "Fra Oldsaksamling" til "Spor i tiden" - Østfolds forhistorie på Borgarsyssel Museum - St. Olavs Vold - Borgarsyssel Museums årbok nr. 6 (1999-2000).
• Krogstad, Hilde Serine: "Museets administrasjonsbygning med nytt innhold" St. Olavs Vold – Borgarsyssel Museums årbok nr.9 (2012-2014).
• Opstad, Jan-Lauritz: "Om å vokse opp på museum - Borgarsyssel Museum" St. Olavs Vold - Borgarsyssel Museums årbok nr. 9 (2012 - 2014)