Lykke til med juleforberedelsene!

Er du sent ute med juleforberedelsene? Fortvil ikke, det er fortsatt tid til å rekke det aller viktigste! Det forutsetter imidlertid at du allerede er godt i gang, eller aller helst ferdig, med flatbrødbaking og lysstøping. Gode råd er imidlertid ikke dyre, de er faktisk helt gratis. Her er en rekke tips til hva du bør gjøre for å bli ferdig i tide til jul.

Jul på Folkenborg Museum Foto: Kjartan Abel Nilsen

Det er enda ikke for sent å sette i gang med ølbrygging, men husk at ølet må være ferdig til prøvesmaking for naboer og venner på solvervsdagen. Godt juleøl er bra for omdømmet, og for å få det beste og drøyeste ølet bør du brygge på voksende måne og flo sjø. Du må imidlertid huske på å være helt stille ved starten av bryggeprosessen. Og slipp for all del ikke mannfolkene til! Dette er kvinnfolkarbeid. Når brygginga går mot slutten, og du skal tilsette gjær, må du huske å skrike og skråle mest mulig. Desto mer du skriker, desto sterkere blir ølet. En god pekepinn på et godt øl, er at "når den tredje drikker, skal den første kvede".

Slaktingen av julegrisen bør være i gang nå. Slakter du på voksende måne og flo sjø får du drøyere og feitere flesk, og busta går lettere av. Slakter du på minkende måne derimot, vil kjøtt og flesk skrumpe inn når det blir stekt eller kokt. Husk å sende ungene ut for å låne "rumpedraget" når slakteren kommer. Da vil de garantert ikke komme tilbake før det hele er over. Og glem ikke å gi dram til slakteren.

Julevasken er det enda god tid til å få utført. Det er viktig å hvitskure dørterskler, bord og stoler. Er gulvene ekstra skitne kan du hvitskure dem med sand, ellers holder det med å bruke sopelime. Etterpå kan du strø deilig duftende einer eller gran utover gulvene. Har du en gårdsplass, kan det være greit å feie den. Om du vil ligge høyt på strå til jul, må du for all del huske på å bytte ut den gamle sengehalmen. Har du dyr, må du huske å sope fjøs og stall før du strør med finhakket bar eller halm.

Dersom du følger den nye moten med å sette et grantre inn i stua til jul, kan vi anbefale følgende pynt; tørkede blomster, epler, kakemenn, flettede kurver og kremmerhus. Levende lys er selvsagt et must. Dersom du ikke har en stjerne til toppen av treet anbefales engel eller spir. Om du ikke har et slikt juletre hjemme hos deg, kan du pynte med uro av halm eller dekorere veggene ved hjelp av knivkroting. Tepper/ åklær på veggene er heller ikke å forakte.

Og så var det julebadet, da. Til jul må dessverre alle bade, enten det er nødvendig eller ikke. Det er imidlertid viktig at baljen aldri står tom, men at den ene stiger oppi når den andre går ut av vannet. Og om det er noen som lurer på rekkefølgen, så er det husbonden som skal oppi først, deretter husfruen, så barna og til slutt tjenestefolkene. NB! Badevannet må ikke tømmes ut før 1. juledag! Dersom det gjøres før, kan de underjordiske bruke det til å få makt over de som har badet i det. Dere er herved advart.

I jula skal ingen rom stå låste, mørke og kalde. Det er derfor viktig å skaffe seg et stort lager med juleved, slik at man kan holde huset varmt gjennom hele julehøytiden. Og dette er karfolkarbeid! Juleveden skal være god og kraftig, helst av tørr bjørk og furu. "Operasjon ved" må være ferdig før jul. På julaften skal kun finhuggingen og oppstabling i skjul, gang, kjøkken og stue gjenstå. Hogginga bør starte klokken 03.00 natt til julaften, og veden bør være ferdig hugget til grålysningen. Det bør hugges opp nok ved til trettende eller tjuende dag jul. Når du er ferdig, må du huske å legge kors av vedpinner på hoggestabben. Dette må ligge til over jul.

Når det begynner å mørkne på julekvelden, ja da er det tid til for å skyte inn jula. Tre skudd skytes fra tunet eller en haug nær husene. Sånn! Da bør tusser og troll være skremt bort for en stund. Har du ikke børse eller pistol, kan du bruke kruttmine (krutt i et hull).

Og når julen er skutt inn er det tid for julemat og julefred. Men glem ikke å sette ut nek til fuglene! Neket bør settes opp høyt og godt synlig for fuglene, enten på en stake eller i et tre på eller ved stabburet eller låvebrua. Dersom du følger godt med på fuglene som setter seg i neket, kan det gi varsler for det kommende året. Skjærer eller andre store fugler betyr dårlig varsel. Kommer spurv, dompap eller tertit først til neket, blir det et godt kornår.

God jul - og lykke til med juleforberedelsene!

Kilder:

Sivertsen, Birger: Norsk jul – tradisjoner, forberedelser, matoppskrifter (2004)

Hodne, Ørnulf: Jul i Norge – gamle og nye tradisjoner (1996)

Kulturgeografiske registreringer fra Østfold

Hult, Ruth: Østfoldminne – Norsk folkeminnelag nr. 39 (1937)

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to