main article image

Dekorert vindu fra Vågå

Motivet i enden av treskjæringene på dette vinduet er kjent allerede i gammel egyptisk og assyrisk kunst. Det stiliserte, vifteformete plantemotivet kalles palmett og ble mye brukt også i gammel gresk arkitektur. Palmetten i denne formen kom til Norge fra kontinentet med barokkens stilimpulser, og ble som akantus et populært plantemotiv i treskurd på 17- og 1800-tallet.

Vinduet sto i et tømret våningshus i to etasjer, oppført på Nedre Kvarberg i Vågå i 1812. Både karm, vinduslister og en vindusramme med 12 ruter er med. Kombinasjonen av mørk blå, rød og gul maling er typisk for perioden. Midtposten er avrundet og er dekorert med gulmalt treskurd på midten og i endene. Der finner vi palmetten.

Jakob Rasmussen Sæterdalen (1756 –1821) var treskjærer og snekker i Gudbrandsdalen sist på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Dette vakkert dekorerte vinduet på Kvarberg gjorde han i 1812. Sæterdalen var en ettertraktet snekker og treskjærer. Han innredet hus på mange av de største gardene i Lom, Vågå og Heidal, og er blant de bygdekunstnerne som har betydd mest for utviklingen av treskurden i dalen.

Jakob Rasmussen Sæterdalen arbeidet sammen med broren Hans. Hans var tømrer, og tømrerne gjorde grovarbeidet på våningshusene. Når et hus var ferdig tømret, overtok finsnekkerne. De laget svalgang, trapper, himling, dører og vinduer, i tillegg til benker, bord, bostkast og skap. Mange av Sæterdalens arbeider er bevart, og han er mest kjent for sine stueinnredninger og skap. Vinduene hans markerer et høydepunkt for denne typen snekkerarbeid i Norge.

Foto: Audbjørn Rønning, Maihaugen

Vindu SS-52868 - Jakob Rasmussen Sæterdalen - Nedre Kvarberg, Vågå - 1812 - Høyde 118 cm, bredde 152 cm

Tunet på Kvarberg nedre

Vinduet stod opprinnelig i andre etasje i svalen på bygningen til venstre i bildet.

IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser

Gjenstanden vises i Maihaugens basisutstilling "IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser". Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser. Både i tekstiler og i treskurd ser vi påvirkningen utenfra, for eksempel i rike akantusskjæringer eller silkebrokader. Impulsene har kommet enten ved at folk har krysset grenser, eller gjennom handel og import. Det ga inspirasjon til særegne uttrykk i møte med bygdehåndverkere, kunstnere, lokal materialbruk og økonomi. Påvirkningen gikk på tilsvarende måte ut av regionen gjennom eksport av varer og ideer.

Order this image

Share to