main article image
Audbjørn Rønning/Maihaugen

For å gi hjorten nådestøt

På 1500-tallet og fremover ble det produsert en type sverd spesielt beregnet for jakt. Sverdtypen, som opprinnelig er tysk, blir kalt hirschfenger.

Et pyntet jaktsverd

Knappen er formet som et fuglehode. Hele festet er pyntet med innlagt sølv i blomsterdekor. Audbjørn Rønning/Maihaugen

Hirschfenger betyr hjortefanger. Sverdet inngikk i overklassens jaktritualer. Det ble brukt til å gi viltet nådestøtet etter at det var felt. Håndverkere i flere land plukket opp tradisjonen og begynte å produsere jaktsverd. Maihaugens hirschfenger har en knapp øverst på grepet, formet som et fuglehode. Særpreget har gjort det mulig å identifisere flere lignende sverd i Europa. Antall bevarte eksemplarer, grovt utformet, tyder på at slike sverd har blitt masseprodusert. Undersøkelser viser at de ble fremstilt på de britiske øyer i første halvdel av 1600-tallet.

Sverdet og Maihaugen

Hvordan har så fuglehodesverdet havnet på Maihaugen? Har det sammenheng med Skottetoget og slaget ved Kringen i 1612? Ifølge tradisjon tilhørte sverdet kaptein Hay, en av de skotske offiserene. Han skal ha blitt drept da han forsøkte å flykte. Maihaugens grunnlegger, Anders Sandvig, var opptatt av Skottetoget. Han samlet tidlig inn fuglehodesverdet. Sverdet er også blant gjenstandene som er malt på portrettet av Sandvig på Eyolf Soots maleri fra 1904.

Sentralt plassert på bordet ligger fuglehodesverdet Audbjørn Rønning/Maihaugen

Gjenstanden vises i Maihaugens basisutstilling "IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser". Et gjennomgående tema i utstillingen er kulturell utveksling over landegrenser.

IMPULSER - gjennom tid og over landegrenser

SS-15306

Order this image

Share to