Visste du at gauken er en innflytter?

Sandnesgauken står som selve symbolet på Sandnes. Gauken vitner om at byen er tuftet på tegl og potteri. Den pryder kommunevåpenet, og blir brukt som gave og suvenir. Men er Sandnesgauken egentlig fra Sandnes?

Det var Simon Pottemaker som i 1840-årene fikk fart på produksjonen av Sandnesgauker i sitt verksted; Sandnæs Potteri. Han drev med steintøyfart langs kysten, og når potteribåtene ble fylt opp med syltekrukker, potter og jarser, ble gaukene med på lasset. Straks båten la til ved et nytt tettsted, fikk nysgjerrige unger på kaien overrakt en Sandnesgauk. Målet var å få en høylytt gauke-konsert, for da visste alle at potteribåten fra Sandnes var kommet.

Men Sandnesgauken ble ikke født på Sandnes. Leirgauken kom til området før byen var blitt by, da leirvareindustrien var i sin spede begynnelse. Hvordan vet vi ikke sikkert. Kanskje var det byens første pottemaker, Christopher Zimmermann, som tok med seg tradisjonen fra Sverige hvor det ble laget gåsehalsgauker? Kan tyske håndverkere på Altona hatt med seg ideen? Eller har noen plukket opp ideen fra Finland eller Østersjølandene som man i en periode drev handel med?

Sandnesgauken er en stilisert fugl med blåse og fingerhull. Halsen er bøyd i en bue bakover, og hodet er gjemt under vingen. Den vanligste måten å forme leirgauken på, er på dreiebenken. Der blir den først dreiet til et beger på stett. Sidene blir så foldet sammen til en kropp, som blir fuglens lydkammer. Halsen og munnstykke lages til slutt. Men det er også eksempler på gauker som er formet for hånd og gauker som er støpt i form med flytende leire.

Lyder i leir fra mange land

Sandnesgauken er en del av vår lokalhistorie. Ja, leirgjøken er faktisk i særstilling i norsk sammenheng. Men tradisjonen med leirfløyter, eller figurfløyter, er gammel og vi finner den i store deler av verden.

Opprinnelig kan fløytene ha hatt en kultisk funksjon. Som beskyttelse, eller kanskje for å fremskynde våren. Noen fløyter har lyd som etterligninger av fuglelyder. Kanskje disse opprinnelig var ment til jakt?

Figurfløytene har oftest to eller fire fingerhull og disse har samme størrelse. Dette gjør at den musikalske verdien til figurfløytene er noe begrenset. Okarinaen er en egen type leirfløyte. Den har flere hull og hullene er gjerne i ulik størrelse, noe som gjør at okarinaen kan regnes som et instrument.

Enkelte figurfløyter har formen til en fugl, slik som Sandesgauken. Men det kan også være en ugle, en høne eller et egg. Andre leirfløyter fremstiller dyr som gris, hare eller hest. Ja, det finnes til og med figurfløyter som er formet både som Jesusbarnet og som djevler.

Utformingen er figurativ, noen ganger litt humoristisk, enkelte har et religiøst utrykk, de fleste er dyre- og fuglefigurer. Figurfløytene er laget med variasjon og fantasi, ofte med lokalt tilsnitt i farge og fasong. Derfor ble fløytene lenge brukt som leker og gaver. Og i nyere tide, som suvenirer.

Store deler av leirfigurfløytene er gitt i gave fra Tor M. Simonsen

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to