Generalmajor Jørgen Christopher von Koppelow - en herre i blått

I Borgarsyssel Museums samlinger har vi et brystportrett av en stående mann med høyre arm slik at man kan tenke seg at han har hånden på hofta. Han har blek hud med roser i kinnene, røde lepper, lange blonde krøller og store brun-sorte øyne som ser på deg med et vennlig smil. Kløft i haka og tydelig antydning til dobbelthake har han også over den hvite halsduken som sitter stramt knyttet i halsen. Han er kledd i blå uniformsfrakk med hvit krage og fôr med store hvite knapper. På underermet går store hvite knapper oppover mot albuen, han har gul-brune kragehansker på seg og toppen av disse er synlige over de hvite ermeoppslagene. Under frakken bærer han et kyrass, en brystrustning. En staselig kar fra 1700-tallet.

På baksiden av portrettet sitter det en papirlapp med sirlig håndskrift som lyder: «Generalmajor Jorgen Christopher Koppelow, f. Ca. 1690, X efter 1759. Chef for 3. Söndenfj. nas. dragon regt. 15.7.1750. Gen. Maj. Tilhest 31.3.1755.»

Hvem var så denne «Jorgen Christopher Koppelow» ?

Generalmajor Jørgen Christopher von Koppelow Født 3. Januar 1684 i Trondheim. Død 19. April 1770 Sønn av Major og festningskommandant Curt Christoph von Koppelow og Maria Jacobi von Koppelow.

Jørgen Christopher von Koppelow startet sin militære løpebane som 18 år gammel Fyrverker (underoffiser) ved Fredrikstads Artilleri Compagnie den 10. Januar 1702. Hans bror: Stykk-Major Henrik von Koppelow var på dette tidspunkt kompanisjef ved samme kompani og det er trolig at Jørgen fikk stillingen igjennom sitt slektskap til ham, noe som ikke var helt uvanlig på den tiden.

Livet i artilleriet var neppe det Jørgen hadde sett for seg, for allerede året etter er han omtalt som Kornett (laveste offiser i kavaleriet) ved de danske hjelpestyrker til Habsburgerne under danske General von Trampes kavaleri-regiment. Disse «hjelpestyrker» var i realiteten leiesoldater som ble utlånt til å delta i den spanske arvefølgekrig (1701-1714) på det Tysk-Romerske rikets side. Der tjenestegjorde Jørgen frem til 1707 da han dro hjem til Norge.

Den 11. November samme år fikk han stillingen som Secondløytnant ved Kaptein de Coûcherons kompani under Det Norske Geworbne Infanteri Regiment. Denne stillingen ble trolig brukt av Jørgen i et forsøk på å gjøre et avansement i karrieren, og her skulle han også komme til å knytte kjennskap til kjente og store Dansk-Norske offisersnavn som Hausmann, Cicignon, Hegerman, Brüggermann og Haxthausen.

Jørgen tjenestegjorde ved Cicignons infanteri regiment frem til 15. September 1711, da han fikk stillingen som Premiærløytnant ved det Smaalenske dragon-kompani under Oberst von Øtkens nasjonale dragon-regiment. Jørgen var da bokstavelig talt tilbake i sadelen for godt.

Den 5. november 1715 ble han utnevnt til Kapteinløytnant ved regimentets livkompani. Fire måneder senere gikk svenskekongen Karl 12. over grensen med sine tropper for å erobre Norge.

Generalmajor Jørgen Christopher von Koppelow (BrM.00788) Foto: Nordenhaug, Espen / Østfoldmuseene

La oss vende tilbake til bildet på Borgarsyssel

Som vi skjønner, er det altså “vår egen” Jørgen det her er snakk om. At høyere offiserer fikk sine portretter malt på 1700-tallet er noe vi kjenner mange eksempler på. Og i tidens manèr ble man også avbildet med kyrass, uavhengig av hvor i forsvaret du tjenestegjorde. Det symboliserte ridderlighet, tapperhet og mot. Selveste Tordenskjold lot seg flere ganger portrettere med kyrass, enda et slikt neppe hadde vært til hjelp om han falt over bord.

Lavere offiserer, eller såkalte «subalterne offiserer» ser vi derimot færre portretter av. Det kostet å la seg avportrettere av en profesjonell maler og ofte strakk ikke offiserslønnen til. Ett av de tidligste kjente portrettene av en lavere offiser, er brystportrettet av Kaptein Søren Nielsen Meyer antatt malt i 1736. Dette portrettet finnes i dag i samlingene til Nordenfjeldske Kunstindustri-museum. Men selv ikke dette er man helt sikker på.

Samtidige Norske offisersportretter fra den store nordiske krig (1700-1721) er om mulig enda mer uvanlige, og det er her vår Jørgen begynner å bli veldig interessant. For, om man ser nøyere på portrettet av Jørgen så ser man en relativt ung mann, ikke en eldre herre. Man kan gjette på at han er i slutten av 20- eller begynnelsen av 30-årene. Men det er hans uniform som gir oss en god mulighet til å datere bildet.

Oberst von Øtkens dragon-regiment hvor Jørgen tjenestegjorde fra 1711 og til han fikk sitt eget regiment i 1750, hadde blå-hvite uniformer frem til 1714, da de gikk over til rød-blå uniformer. Maleriet av Jørgen von Koppelow er da med stor sannsynlighet malt i perioden 1711-1714, antagelig i forbindelse med at han fikk stillingen som premiærløytnant.

Dette gjør vårt beskjedne bilde av denne blåkledde 1700-talls mannen unikt. Det finnes nemlig ingen andre kjente portretter av lavere dansk-norske offiserer fra konflikten vi kjenner som den store nordiske krig pr. i dag. Vår egen Jørgen altså, den unike mannen i blått.

Litt småironisk kanskje, da den dansk-norske hær var mest kjent for sine røde uniformer.

Werenskioldsalen i Snekkenes, Borgarsyssel Museum. Til høyre sees maleriet av Jørgen Christopher Koppelow. Foto: Nordenhaug, Espen / Østoldmuseene

Men hva skjedde så med Jørgen?

Regimentsjef Oberst Poul Beenfeldt skrev i 1739 følgende om Jørgen von Koppelow: «J. Chr. Copplou er af en middelmaadig Statur og Exterieur, fører et skikkeligt Levnet, inclinerer til Dyd og ey til egen Nøttighed, Spil eller Drik …»

Jørgen tjenestegjorde videre ved Oberst von Øtkens regiment med stor tapperhet under hele den store nordiske krig. Han deltok i trefningen ved Gjellebekk skanse 23. Mars og var med å lede stormangrepet på Norderhov prestegård natten til 29. Mars 1716. Han ble Kaptein og kompanisjef 25. April 1718. Secondmajor ved 2. Søndenfieldske nationale dragon regiment fra 2. Januar 1730, Oberstløytnant fra 31. juli 1741, og under hele denne tiden tjenestegjorde han ved sitt Frølandske kompani i Østfold. Han ble Oberst og Regimentsjef for 3. Søndenfieldske nationale dragonregiment fra 15. Juli 1750, og ble tildelt graden Generalmajor til hest 31. Mars 1755. Da var han 71 år gammel. Fire år senere tok han sin avskjed fra militæret.

Jørgen Christoph von Koppelow døde 19. April 1770, 86 år gammel, etter et langt og innholdsrikt liv mange bare kan drømme om.

Kilder

«Avleveringsrulle for Obriste von Øttkens Dragonregiment - Capitain Koppelous Geworbne Compagnie» RA, Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, E/Ea/L0477: 2. Sønnafjelske dragonregiment, 1719-1759, s. 38 – 67.

«Rulle over Oberstløytnant von Koppelous Compagnie – 2. Sønndenfieldske Dragonregiment» RA, Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, E/Ea/L0477: 2. Sønnafjelske dragonregiment, 1719-1759, s. 186 – 191.

«Rulle over Vestre Hedemarkske Livkompani – 3. Sønndenfieldske Dragonregiment» RA, Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, E/Ea/L0479: 3. Sønnafjelske dragonregiment, 1756-1760, s. 6 – 31.

«Liste over absentert mannskap ved 3. Sønndenfieldske Dragonregiment» RA, Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, E/Ea/L0479: 3. Sønnafjelske dragonregiment, 1756-1760, s. 375 – 376.

Ovenstad, Olai: Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bind II s. 54-56.

Ovenstad, Olai: «Plansjer over Den Norske Hær 1628-1900» Blad 22 – 36.

Skjold Petersen, Karsten: «Kongens klæder - Hærens uniformer og udrustning i Danmark-Norge» s. 191-192, 273-276, 286-289, 626.

Anker, Carl Johan: «Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner: 1628-1885» s. 148.

Holm, Terje Harald: «Ærens mark» s. 35-39, 115-119.

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to