Hengebroen over Bjørnsjøhelvete

Hengebroen ble opprinnelig bygd for å lette arbeidet med frakt av utstyr og arbeidere til linjen Hol-Oslo II som ble bygd fra 1953-56. Den sparte kontrollører og arbeidere for mange kilometers gange. Arbeidet ble påbegynt i 1954 og ferdigstilt i 1955. Hengebroen har som de fleste andre hengebroer ett tårn i hver ende. Tårnene er bygget av impregnerte stokker. Over hvert tårn er det montert blikkplater for å beskytte mot regn.

Det bærende elementet i broen er hengebrokablene. Disse er laget av den samme stålvaieren som brukes i kraftlinjen som man kan se i lufta på vestsiden av broen. Hengebroen henger 13 meter over Bjørnsjøelva med et spenn på 22 meter. Det sies at broen opprinnelig var ment for å holde en mann og en hest, men slik den framstår i dag er det usikkert om man bør ha med seg hesten!

Hengestengene som broen henger i, har ulike høyder og det er ca. to meter mellom hver hengestang. Rekkverket er av netting, på utstyrslisten beskrevet som "sauegjerde". Gjerdet er festet med kramper i brodekket. Det er ikke galvanisert og har derfor rustet. Brodekket på hengebroen er laget av trebord, og skjøtene er festet med vinkelbeslag. Broen er lukket i hver ende med en grind av tre. Den er forankret i fjellet på østsiden av elven og i grunnen på vestsiden (Holslinjesiden) av elven.

Museet har ikke funnet noen eldre bilder som viser broen i bruk eller fra arbeidet med byggingen, men tegningene etter broen og utstyrslistene finnes i Statsnetts arkiv.

På slutten av 1870 årene ble de første elektriske lysanleggene bygd i Christiania, og utover 1880 årene tok flere industribedrifter i bruk elektriske lysanlegg. Dette var såkalte enkeltanlegg som typisk forsynte én fabrikk, men utover 1890 årene kom gjennombruddstiden for kraft, og det ble bygd større anlegg som kunne forsyne hele byer. Etter mange runder med diskusjon ble det også i Christiania satset på utbygging av vannkraft. I 1898 startet byggingen av demningen ved Skjærsjøen, og allerede i 1900 sto kraftstasjonen på Hammeren mellom Skjærsjøen og Maridalen ferdig. Skjærsjøen samlet vann fra de store sjøene Bjørnsjøen, Helgeren, Hakkloa og store Sandungen i Nordmarka. I 1901 produserte Hammeren kraftverk 4 177 000 kWh. Litt over halvparten av energien gikk til Sporveien, mens resten gikk til industri og husholdninger. Behovet for kraft økte utover 1900-tallet, og kraftverket på Hammeren ble etter hvert gradvis utvidet til å inkludere vannfallene kommunen eide i Halfredsfoss, Kaggefoss og Bjørnsjøelva. Med utviklingen av ny teknologi og ny industri var dette likevel ikke nok kraft til hovedstaden. Holselva i Buskerud, som hadde utspring i mange små og store vann mellom Hallingskarvet, Reinskarvet og Votna, ble tidlig foreslått som en mulig kilde som kunne gi kraft til Oslo. I 1916 kjøpte derfor Oslo kommune rettighetene til Holsvassdraget med tanke på å bygge det ut i fremtiden.

Utover 1930-årene ble det laget ulike planer om utbygging av kommunens vannfall i Hol og i februar 1940 vedtok bystyret utbygging av Holsvassdraget. Oslo Lysverker startet arbeidet med byggingen av Ruud kraftverk (i dag kjent som Hol 1), og videre derfra skulle det bygges overføringsledning til Oslo. Kort tid etter at konsesjonen og arbeidet var påbegynt, ble Norge okkupert av Tyskland. Tyskerne var som kjent meget interessert i den norske kraftutbyggingen. Det ble satset på utbygging av traseen, og flere arbeidere ble utskrevet av okkupasjonsmakten for å arbeide på anlegget. Arbeidet på linjen hadde stor framgang, men på grunn av angrepet på Herøya i 1943 ble arbeidet på Holslinjen nedprioritert og anleggsmaskinene ble overført til andre byggeprosjekter som var ansett som mer viktige for okkupasjonsmakten. Etter frigjøringen i 1945 ble arbeidet tatt opp igjen.

I desember 1949 sto både Sogn transformatorstasjon i Oslo og Holsledningen gjennom Nordmarka driftsklar. Hol–Oslo holdt en spenning på 220 kV. Et så høyt spenningsnivå var ikke tidligere tatt i bruk her i landet.

Det neste trinnet for utbyggingen av Holsledningen skjedde først i 1953. I desember 1956 stod Hol–Oslo linje II klar til drift, i forbindelse med at nye aggregater ble satt inn i kraftverket på Ruud. Traseen ble lagt parallelt med linje 1 fra 1949, og man fikk dermed den doble ledningsføringen som fortsatt er tydelig i dag. Hengebroen ble bygget i forbindelse med utbyggingen i 1954 for å få tilgang til den andre traseen. Hele traseen består av totalt 641 master og i 1963 ble spenningen i kraftledningen oppgradert til 300 kV.

Les mer om Hol-Oslolinjen hos NVE som har inngående artikler om historikk, teknisk utførelse, landskap og begrunnelse for bygging av Holslinjen. https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/kraftledninger/hol-oslo/#begrunnelse

I løpet av våren 2020 så museet at media var svært engasjert i saken om hengebroen. Engasjementet kom trolig på bakgrunn av en Facebookgruppen «Folkeaksjonen for vern av hengebroen over Bjørnsjøhelvete», som ble opprettet av Sindre Langaas samme vår. Det lokale engasjementet økte i takt med medlemmene i Facebookgruppen og i løpet av våren hadde de fått over 2400 medlemmer. I tillegg skrev den lokale avisen Nordre Aker Budstikke flere reportasjer om hengebroen som igjen engasjerte Aftenposten og TV 2.

Norsk Teknisk Museum ble kontaktet av flere som hadde hørt at hengebroen over Bjørnsjøhelvete skulle rives. Det ville være synd om broen som hadde vært overgang for arbeidere og turgåere i over 60 år, og som viste Bjørnsjøhelvetes rester etter tømmerfløting så godt, skulle rives uten at den ble dokumentert. Museet bestemte seg derfor i samarbeid med NVE og Byantikvaren om å ta turen opp for å se på broen og gjøre en fotodokumentasjon for å sikre kunnskapen om broen. Siden dette skjedde mens museet var koronastengt, ble det bestemt at det først og fremst skulle gjøres en enkel fotodokumentasjon. Teknisk museum, NVE og Byantikvaren tok kontakt med Statnett som var positive til befaring og sørget for at vi fikk dokumentere broen. Gjennom våren 2020 ble hengebroen et populært turmål på grunn av all oppmerksomheten i media, og Statnett bestemte seg derfor for å undersøke den tekniske tilstanden til broen. Undersøkelsene ble gjort samme vår, og 1. juli kunne man lese i Aftenposten at Statnett vil gjøre utbedringene av broen for at den igjen skal bli trygg for folk å ferdes på.

De vil altså foreløpig ikke rive broen, men den vil være stengt frem til den er forsvarlig sikret. Enn så lenge er det er derfor ikke mulig å gå på broen.

Den 19. august ble det laget en artikkel om status for hengebroen i Nordre Aker Budstikke. Les mer her: https://nab.no/dette-er-na-status-for-hengebrua-over-bjornsjohelvete/19.21704

Se Sindre Langaas og Statnett på broa: Se film fra TV2 om hengebroen https://www.tv2.no/a/11426644/

Se Turjentene går over broen før den ble stengt. https://turjenter.no/hengebroa-over-bjornsjohelvete/

Johannesen, Finn Einar. "I støtet, Oslo energi gjennom 100 år 1882-1992". Gyldendal. Oslo 1992 Ribe, Sissel og Henning Weyergsng-Nielsen. "Kraftoverføringens kulturminner. Norges Vassdrags og Energidirektorat". Oslo 2010 https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/kraftledninger/hol-oslo/landskap-og-miljoe/ 18.08.2020 https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/kraftverk/hol-i/ https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/kraftledninger/hol-oslo/ https://nab.no/dette-er-bjornsjohelvete-men-kanskje-blir-du-overrasket-over-hvem-som-satt-opp-brua/19.20627 https://nab.no/har-du-gatt-over-hengebrua-ved-bjornsjohelvete/19.21079 https://nab.no/nyheter/magnhild-fikk-den-siste-turen-over-hengebrua/19.21024 https://www.tv2.no/a/11426644/ https://www.nb.no/items/9d6f483315b1c8c3c1c37de232ada05a?page=17&searchText=sk%C3%A5ter%20t%C3%B8mmer https://www.aftenposten.no/osloby/i/WbMJKk/hengebroen-over-bjoernsjoehelvete-maa-ikke-rives-men-naa-skal-den-stenges http://maridalensvenner.no/toemmerfloeting-i-skjaersjoeelva.4914654-28323.html https://nab.no/men-brua-er-jo-stengt/19.21160