Kanselliråd Christopher Hammer [Maleri]
Kanselliråd Christopher Hammer [Maleri] Aadnes, Peder Pedersen

Christopher Hammers arv

Christopher Hammer ble født på Gran på Hadeland for 300 år siden, den 26. august 1720. Han ble generalkonduktør over Akershus Stift, kanselliråd, forfatter og justisråd. Mest kjent er han som «akevittens far» i Norge.

Christopher Blix Hammer (1720-1804)

Ved sin død på Melbostad i Gran i 1804 hadde Christopher (Andersen Blix) Hammer betydelig jordisk gods, men ingen etterkommere og få slektninger. Han hadde over mange tiår forberedt sin avskjed i et langt og detaljert testamente. Han gikk grundig til verks for å beskrive og fordele sin arv. Det meste ga han til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Deriblant en betydelig pengesum og en stor samling bøker og manuskripter. En ikke ubetydelig pengesum ga han også til sitt tjenerskap. Det aller meste til sin ugifte husholderske.

Utenom eiendeler og formue, etterlot Hammer et forfatterskap. Forfatteren Hammer var en Opplysningstidens mann og ønsket å fremstå som en vitenskapsmann innen en rekke disipliner. Avhandling om poteten, sognebeskrivelse over Hadeland, gode kartopptegnelser for sin tid, innførsel av rabarbra til Norge og eksperimentering av smakstilsetning på brennevin, er noe av det mest kjente i nyere tid.

Utenom forfatterskapet har man i nyere tid latt seg fascinere av selve personen Hammer. Vegard Elvestad verk om den Hammerske manuskriptsamling er et godt eksempel på dette. I boka kalles Hammer for en halvstudert røver med åpenbare personlighetsforstyrrelser, etter at Elvestad beviser at Hammer forfalsket både sin egen biografi, slektshistorie og vitnemål.

300 år etter hans fødsel, er Christopher Hammer langt ifra glemt. Hans tenkemåte, livsførsel og mangfoldige arv gjør han til en person som mange lar seg forundre over.

Vitenskapsmuseet vil markere Hammers jubileum på ulike måter i 2020. Hammer jubileum finner også sted i Gran i august, med ulike arrangement. Vi ved Randsfjordmuseet har deltatt i et samarbeid med Glasslåven Kunstsenter om oppførelse av vandreskuespillet «Hammers hage» på Granavollen.

Christopher Hammer på DigitaltMuseum

Her har vi gjort et søk på noe av det som fins tilknyttet personen og navnet Christopher Hammer ved museene i Norge.

Kilder og litteratur

Elvestrand, Vegard, "Christopher Hammer 1720–1804–2004. Fra Københavns Universitet, Sorø Akademi og Ledreborg til Hadeland. Skråblikk på dansk-norsk opplysningstid og en selvsikker embetsmann, frimurer og odelsbonde", Tapir forlag, 2004. Årbok for Hadeland. 2000 Vol. 33. (Inneholder Hammers sognebekrivelse over Hadeland)

Share to