Jacob Breda Bull i hytta ved Sølensjøen.
Jacob Breda Bull
Folkelivsskildreren og forfatteren Jacob Breda Bull var fra Rendalen. Herfra hentet han inspirasjon og modeller til fortellingene "Vesleblakken" og "Ulveslaget".
Familien til Jacob Breda Bull. F. v.: Fredrik Bull (bror), Jacob B. Bull, Mathias Bull (far), tjenestejenta, Lena Schrøder (søster til Mathias Bull), læreren til Fredrik, Henriette Bull.
Jakob Breda Bull ble født i Rendalen i 1853. Foreldrene var Mathias Bull og Henriette Margrethe født Breda. Faren var sogneprest i Rendalen og i den daværende prestegården i bygda vokste Jacob opp. Det var et frodig folkeliv på prestegarden, noe som Jacob fikk ta del i. Etter konfirmasjonen drog han til Kristiania hvor han gikk på Latinskole. Jacob Breda Bull tok teologisk embedseksamen i 1876, men praktiserte aldri som prest.
Jacob Breda Bull grunnla dagsavisen Dagen. Han startet også vittighetsbladet Krydseren og kjøpte avisen Folkebladet i 1883. Bull sto også som utgiver for A.O Øverlands nasjonale praktverk, Illusrtert Norges Historie. Den norske forfatterforening ble stiftet i 1893 og Bull var aktivt med helt fra starten. I 1893 ble han valgt inn i styret og fra 1900 var han formann i to år. I 1910 stiftet han Norske Dramatikeres forening sammen med Johan Bojer.
Samme år som han var ferdig utdannet prest, giftet han seg med Gunvor Sofie Rytterager. Hun døde allerede i 1882. Året etter giftet Bull seg med Maria Augusta Bergløf. De fikk frem barn. Den eldste var lyrikeren Olaf Bull. Familien hadde dårlig økonomi. Bull ble aldri tildelt dikterlønn, men venner ordnet med et privat stipend. Blant disse vennene var Bjørnstjene Bjønsson. Familien fikk også bo noen måneder på Aulestad. I flere perioder bodde de i Italia. De siste årene bodde de i København.
I 1900 kom praktverket Norge i det nittende Aarhundrede. Redaktører var Nordahl Rolfsen og Erik Werenskiold. Her ble ulike deler av landet presentert av landets forfattere og kunstnere i ord og bilder. Jacob Breda Bull presenterte Østerdalen. Dette praktverket var en viktig det av nasjonsbyggingen som foregikk i denne tiden. Bulls skildring av Østerdalen og hvordan han trakk fram skogsarbeideren og tømmerfølteren var noe helt nytt.
Nordahl Rolfsen gav også ut lesebøker som ble benyttet norske barneskoler i en årrekke. Lesebøkene inneholt fortellinger av Bull. Slik ble alle barn i Norge kjent med fortellinger som Vesleblakken og Ulveslaget. Bull huskes kanskje best for sine folkelivsskildringene fra Rendalen og bygdebøkene Rendalen: dens historie og bebyggelse og Øvre Rendalen: gårdenes og slektenes historie. Slektshistorien ble fullført av sønnen Hjalmar Bull. Men han skrev også historiske romaner og samfunnskritisk tendenslitteratur.
J. B. Bull i hytta ved Sølensjøen.
Om sommeren drog Bull ofte til Rendalen. Han hadde beholdt kontakten med venner fra barndommen, og fra dem fikk han høre historier han kunne bygge på i sine fortellinger.
Jacob Breda Bull er fremdeles en av Gyldendal Forlags mestselgende forfattere. Bøkene han er solgt i over én million eksemplarer.
Familien Mathias og Henriette Bull m barn. Fra v: Frans, Jacob, Henriette og Fredrik. Bak: Mathias Bull
Maria Bull, født Bergløf
Florman, Gøsta
Gruppebilde av familien Jacob Breda og Maria Bull m barn.
Jacob Breda Bull og Olav Aasheim.
Jacob Breda Bull i seterdøra.
Jacob Breda Bull, Hjalmar Bull og Reodor i Lombnæsbuviken.
J. B. Bull med følge på Holla seter, 1924.
Ola Jensen Løken og Jacob Breda Bull
Foto: Ekerholt, Ole Løken
Ved Aasheim hotell,
Foto: Nilsen, Olav
Jacob Breda Bull i hyggelig passiar med mann, ved Storsjøen.
Jakob Breda Bull på rotur.
Jacob Breda Bulls rike
Mange av modellene og historiene som Bull benyttet i fortellingene sine kan vi finne igjen. Anno Musuem, Musea i Nord-Østerdalen har laget kulturpunkter for steder Bull skriver om i folkelivsskildringene sine.