Rektifikasjonsanlegget på Hamar 1931-2008
Rektifikasjon av sprit er en omfattende teknisk prosess for å fjerne alle urenheter i spriten. I dag er rektifikasjon helt nødvendig for å tilfredstille de kvalitetskrav til sprit som i dag stilles av kjøperne av sprit og som er regulert i EØS-avtalen.
Byggingen av et rektifikasjonsanlegg var et av de første byggeprosjekter som Vinmonopolets styre og administrasjon planla. Det var styrets medlem, gårdbruker Helge Karset fra Vang som var pådriveren for å få anlegget til Hamar. Østlendingen kunne 13. mars 1928 melde at styret i Vinmonopolet hadde vedtatt å bygge rektifikasjonsanlegget på AS Hamar Stålverks eiendom. Avisa svingte seg til de store høyder og uttalte: «Skulle dette store anlegg blitt fratatt Hedemarken, ville dette betydelige potetdistrikts befolkning blitt skuffet, fordi alt som har med brenneri- og destillasjonsvirksomhet å gjøre her har slått dype, tradisjonelle røtter.»
Det ble omkamp om byggingen av rektifikasjonsanlegget på Hamar. Styrets flertall gjorde i begynnelsen av januar 1930 vedtak om å bygge et kombinert hovedanlegg og rektifikasjonsanlegg på Hasle i Oslo. Helge Karset stemte mot og gikk inn for å bygge rektifikasjonsanlegget på Hamar.
Allerede 21. januar 1930 kom saken opp i Stortinget i en interpellasjon fra Ole Bærøe, tidligere landbruksminister for Høyre, til Venstreregjeringen. Her avsluttet statsråd Værland debatten med å slå fast at Venstre-regjeringen støttet Hamaralternativet. Deretter gjorde styret vedtak om å bygge på Hamar.
Rektifikasjonsanlegget ble fullført i slutten av 1931 og produksjonen kom i gang. Anlegget rektifiserte norsk potetsprit og produserte i tillegg teknisk sprit med basis i sulfittsprit. Det hadde en bemanning på 10-20 ansatte.
I 2008 ble rektifikasjonsanlegget nedlagt og rektifisering overtatt av HOFF-Norske potetindustrier og lagt til Gjøvik. Denne gang uten alvorlige protester.