Mathilde Smedstad var 25 år da hun reiste til Finnmark for å jobbe i 1920. Fotoalbumet hun laget om oppholdet, i tillegg til attester gitt i gave til museet, bidrar til å fortelle historien om den unge modige kvinnen.
Kristine Mathilde Kristiandatter Smedstad(f.1895-1971) kom fra Nordre Smedstad gård i Gjerdrum. Gjerdrum ligger i Romerike i tidligere Oppland fylke, nå Innlandet. Hun tok utdanning som lærer ved lærerskolen i Kristiania, men måtte forlate den pga. sykdom i hjemmet. I en attest fra presten som konfirmerte henne A.Grøndahl, sies det at hun «viste sig at ha fremdragende gode evner for tilegnelse av boklig kunnskap [på et middelskolekurs] … [og er]fuldt dyktig i undervise i smaaskolen.» I en attest som pike (tjenstepike) blir hun anbefalt som «tro og pålidelig og flink i alle huslige gjøremål, så jeg trygt kan anbefale hende…». Attestene er signert 1919/1920.
Høsten 1920 reiser Mathilde Smedstad som 25 åring til Finnmark til sin første jobb, en skolepost som lærer i Vesterelv – Karlebotten storskole i Nesseby kommune. Neste skoleår 1921/1922 går turen til Ekkerøy skole ved Nord-Varanger skolekrets hvor hun vikarierer. Hun er avholdt av barn og foreldre og gjør ved siden av skolearbeide adskillig veldedighetsarbeide skriver lederen for skolekretsen J. Beronka. Over sommeren jobber hun på gamlehjemmet i Østre Tana, før hun igjen tar en skolepost i Båtsfjord i 1922/1923.I en attest fra Båtsfjord skriver kredsformannen Jørgen K . Olsen «Hendes forhold har saaledes baade i og utenfor Skolen været av den beskaffenhed at vi storlig må beklage at vi ikke ret længe skulde faa beholde denne snilde og dyktige lærerinde som nu agter at forlate Baadsfjorden for at indtræde som Sykepleierske på Vadsø Sykehus.» Hun får gode skussmål også fra sykepleien hvor hun er sykepleierske- elev sies å være «tjenestevillig og korrekt i sin opptreden» og hun anbefales til sykepleierstilling i 1924. Etter Vadsø går turen til Kistrand, Oldefjord og Smørfjord hvor hun jobber som menighetssøster ansatt av Norsk Finnemisjons selskap. Distriktslegen har fått et godt inntrykk av hennes arbeid for syke og fattige. Siden det er store avstander og fattigdommen er stor må hun begynne med å stelle i huset, skaffe tilveie mat før hun kan ta fatt på sin sykepleiegjerning skriver han. Likevel har hun ikke spart seg og er alltid villig til å ta fatt, skriver han.
Våren 1926 forlater Mathilde Smedstad Finnmark og får seg jobb som bestyrerinne på et barnehjem i Kristiania, deretter i Trysil. I 1948 kan vi lese fra dokumentene som kom sammen med albumet at hun har etablert sitt eget barnehjem på Øvre Eid ved innsjøen Trevatn i Søndre land kommune i tidligere Oppland fylke, nå Innlandet.
I en attest fra 1943 fra lektor Grøndahls hustru, Birgit Grøndahl Bekker får vi vite litt mer om Mathilde Smedstads bakgrunn og hvorfor hun valgte å gjøre det hun gjorde. Bekker forteller at hun har kjent Smedstad fra hun var ung pike. Smedstad var den eldste i en stor barneflokk med mye nød og sykdom og påtok seg en mors ansvar. Under sitt opphold i Finnmark og sitt arbeid som menighetssøster fikk hun også prøve hva det ville si «å helhjertet og uten svikt å tjene andre i de fattige gammer, i ødemark og under de ynkeligste ytre kår, og hun har trods det mer enn gjerne tatt dette arbeide op igjen om forholdene hadde tillatt det.» «Gjennom personlig erfaring av sykdom har hun også et mildt og tålsomt hjerte for andre.»
Albumet ble gitt til oss av et tantebarn som nå bor i Canada i 2019. Hun ville at albumet fra Finnmark skulle tilbake til Finnmark. Albumet inneholder 72 bilder fra tiden i Finnmark. I tillegg fikk vi en del løse bilder, arkivdokumenter (attester) og to søsterhetter som forteller historien om Mathilde Smedstad.
Albumet er et minnealbum antakeligvis laget av Mathilde Smedstad selv. Første side inneholder et bilde av Vesterelv skole i 1920 og et fra Oldefjorden i 1925 som er perioden hun oppholdt seg i Finnmark. Dette setter tonen for fortellingen og tiden i Finnmark. Flere av bildene er av henne selv, men også av steder hun besøkte som Kirkenes. Likevel er nesten de aller fleste bildene av mennesker. Enten er det bilder av henne selv og kolleger/venner eller av folk hun har møtt under årene i Finnmark. Det er gruppebilder og enkeltportretter og man kan se at de avbildede har tillit til henne, de møter blikket direkte og er nysgjerrig om ikke smilende. Et bilde av to jenter i kofte er større enn de andre bildene og innimellom hennes bilder er det innlimte bilder av samiske familier/barn av en annen teknisk kvalitet enn hennes bilder. De er også nummererte, noe som gjør at vi kan anta at de er kjøpt inn. Det er interessant at hun har plassert disse bildene innimellom sine egne. Det er helt tydelig at hun verdsetter møter med mennesker og er fasinert av mennesker med samisk identitet.
Hun har vært hos fotografen i Vadsø i 1924 sammen med kolleger ser det ut til. Det er nok fra sykepleierske -elev perioden i Vadsø. Bildet er på montert umerket kartong så vi vet ikke hvem fotografen kan være. Å få lov å jobbe som sykepleier er trolig at stor betydning for Mathilde Smedstad siden hun har gått til fotografen i sykepleieruniform for å la seg fotografere. Det understøtter Birgit Grøndahl Bekkers beskrivelse av henne som person og hennes verdier: «Gjennom personlig erfaring av sykdom har hun også et mildt og tålsomt hjerte for andre.»
