main article image

Marinemaleren Lauritz Haaland

I samlingene til Norges Fiskerimuseum finnes 11 vakre illustrasjoner laget av Lauritz Haaland. Illustrasjonene viser de vanligste fiskemetodene i Norge rundt 1900. De ble anskaffet av ’Selskabet for de Norske Fiskeriers Fremme’ i anledning Verdensutstillingen i Paris 1900.

Verdensutstillingen i Paris i 1900

I boken «Selskabet for de Norske Fiskeriers Fremme 1879-1904. En fremstilling af Selskabets virksomhed i 25 aar.» utgitt i 1905 står det følgende om den internationale udstilling i Paris 1900: Kollektivsamlingen verørende de norske fiskerier vandt megen anerkjendelse, og fiskerimuseet blev af juryen tilkjendt Grand Prix.

Verdensutstillingen i Paris skulle være en overdådig oppsummering av "hvad der aandelig og materielt, økonomisk og socialt blev at opføre som fastslaaede fremskrit, som det 19de aarhundredes hele rige arv til det 20de. Og ligesom enhver af de tidligere verdensudstillinger i Seinestaden havde overstraalet sine forgjængere der og andetsteds, saaledes skulde dette ogsaa i eminent grad blive tilfældet med denne sekularudstilling, - i omfang og i pragt maatte den selvsagt udfolde sig som et panorama uden tidligere sidestykke".

Illustrasjonene er med tanke på Haaland sine marine malerimotiver ganske utypiske for kunstneren, men så er de også laget på oppdrag. Selskabet for de Norske Fiskeriers Fremme skulle være med på Verdensutstillingen i Paris i 1900, og ville gjerne vise de vanligste fiskemetodene i Norge på den tiden. Lauritz Haaland laget elleve illustrasjoner i penn og lavering (pensel og vannfortynnet blekk).

Garnfisker, 1927. Kunstner: Lauritz Haaland

De norske fiskerier var på ingen måte ukjent område for Lauritz Haaland, han bodde og levde på Kvitsøy, som var et aktivt fiskeriområde. Haaland fotograferte mye fra sitt hjemsted, og ofte var motivene fiskere og deres virke. Man kan se at motivene på fotografiene og maleriene mange ganger ligner på hverandre, så det er tydelig at han har brukt fotograferingen som studier til maleriene.

For Selskabet for de Norske Fiskeriers Fremme var det dermed helt naturlig å gi han oppdraget med illustrasjonene. Og han leverte de nydeligste tegninger av fiskere, båter og redskaper, der en kan se hvordan fiskemetodene fungerer nede i sjøen. På ett av dem ser man bunngarnet fullt av sild slik det står nede i sjøen. Fiskerne har begynt sitt møysommelige arbeid med å dra garnet opp i båten og riste løs silda. Spekkhoggerne svømmer rundt dem i samme ærend som fiskerne. Man ser båter litt lengre unna, og fugler som kretser rundt dem.

De 11 illustrasjonene i samlingene til Norges Fiskerimuseum kan du se her:

Drivgarnsfiske etter sild
Makrelldorging i Nordsjøen
Notsteng under vårsildfisket
Synkenotfiske
Dypagnfiske med tvebakke
Mortefiske med glip
Linefiske
Ålefiske
Teinefiske
Fiske med bunngarn etter sild
Trekking av garn på vårsildfiske

Hjemstavnsmaleren

Lauritz Haaland i sitt atelier, der man kan se flere marine motiver i bakgrunnen. Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum

Haaland bodde stort sett hele sitt liv på Kvitsøy, der han også ble født. Han blir gjerne karakterisert som en hjemstavnsmaler, da han hentet sine marine motiver fra de nærmeste omgivelsene. Hans kjennskap til skipsbygging og hans nøyaktige gjengivelse av de forskjellige båttyper og fiskeredskaper har gjort at han er godt representert i våre sjøfarts- og fiskerimuseer. Han deltok også på alle Høstutstillingene mellom 1884 og 1891. Maleriene hans var utstilt på mange utstillinger i 1880- og 1890-årene i Kristiania, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Marinemaleren Lars Lauritz Larsen Haaland (1855-1938) er representert ved en rekke offentlige kunstsamlinger. Haaland var først utdannet skipsbygger på verftet Dekkedokken (kalt Dikkedokken på folkemunne) i Bergen, et skipsverft med navn etter skipsbyggmester Ananias Dekke. Verftet var et av landet største skipsbyggerier med rundt 300 ansatte. På 1800-tallet ble det bygd skonnerter, brigger og barkskip, samt dampskip av tre ved verftet. Overgangen til dampskip førte for øvrig til at virksomheten ble mindre. Lauritz Haaland fikk sin kunstneriske oppvåkning i den tiden han bodde i Bergen og lærte seg å bygge skip, og det er nærliggende å tro at dette kombinert med bakgrunnen hans fra Kvitsøy la grunnlaget for at han skulle bli en av våre største marinemalere. Han ble i 1880 for en kort tid elev av Knud Bergslien ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Han studerte også ved Statens Kunst- og Håndverksskole.

Udsikt fra Galgebakken mot Verftet og Sydneshaugen i Bergen. Man ser verftet med en tørrdokk i forgrunnen av bildet. Lauritz Haaland utdannet seg som skipsbygger her på 1870-tallet. Foto: Knud Knudsen/UBB, 1865

Symbolikk i maleriene

Kystmotiver med ulike seilskip ble altså svært populære i siste del av 1800-tallet, men fra rundt 1890 tar dampbåtene over for seilskutene i motivene. Ofte er det i bakgrunnen en tradisjonell robåt eller seilbåt, gjerne med fiskere, for å symbolisere utviklingen og framskrittet. Kontraster og dramatikk er viktige elementer i disse maleriene. På slutten av 1800-tallet preger nyromantiske strømninger kulturlivet. Stemninger, følelser og nasjonale bestrebelser er viktige elementer i tiden. Dette er tiden som leder fram til Norges selvstendighet, og nasjonsbygging er viktig både i malerkunsten som ellers i samfunnet. Den nasjonale identitet skal bygges. Nasjonale helter blir framhevet, både fra fortiden og i samtiden. Ekspedisjoner og prestasjoner er byggesteiner for den norske identitet.

Et eksempel på slik malerkunst er maleriet Lauritz Haaland kalte «Gjøa i ishavet», der «Gjøa» kjemper seg fram mellom isfjell og gjennom et stormfullt hav. Roald Amundsen var leder for ekspedisjonen fra 1903-1906 der man ville finne sjøveien fra Atlanterhavet til Stillehavet nord for Amerika. Amundsen var en sentral figur i nasjonsbyggingen i tiden før 1905. Maleriet viser at Haaland var en profesjonell marinemaler, det er nesten så man kan kjenne sjøsprøyten og kulden når man ser på det. Men det er tydelig at «Gjøa» har kontroll over elementene, og Amundsen vil føre skipet trygt i havn.

Gjøa i ishavet. Kunstner: Lauritz Haaland
Mortefiske, 1884. Kunstner: Lauritz Haaland

Lauritz Haaland var både sjøvant og skipskyndig, og kanskje det var kombinasjonen mellom dette og kunstneriske evner som gjorde at han ble en av Norges fremste marine malere i sin tid. Han malte mye, fra tre til hele åtte malerier i måneden. Det er imponerende når man ser hvor detaljerte maleriene hans er, både med tanke på fartøy og natur/hav. Alle disse detaljene har gjort at man også har kunnet bruke maleriene hans som en kilde til kunnskap på norske museer.

Marinemalerier får økt sin popularitet gjennom 1800-tallet, og etter 1850 får de sitt gjennombrudd. Interessen for kystlandskap som motiv gjør at mange kunstnere vender seg fra nasjonalromantiske skildringer av bondekulturen til motiver med fiskere og sjøfolk, og gjerne i kamp med naturkreftene.

Share to