Olavskapellet på Borgarsyssel Museum

Olavskapellet på Borgarsyssel Museum har siden 1930 vært en av de mest besøkte og brukte bygningene på museet. Kanskje ikke så rart, med tanke på at bygningen og de utstilte gjenstandene er viet Olav den hellige, eller Olav Haraldsson, Sarpsborgs grunnlegger. Men det mange kanskje ikke er klar over, er at dette er det eneste som er igjen av den store Østfoldutstillingen i Sarpsborg i 1930.

Den kulturhistoriske avdelingen av Østfoldutstillingen

Mens det 20.000 kvadratmeter store hovedområdet for Østfoldutstillingen lå på begge sider av Oscar Pedersens vei, ble den kulturhistoriske avdelingen lagt til Borgarsyssel Museum. I bygningen Snekkenes var det utstilt gjen-stander fra forhistorisk og etterreformatorisk tid. Til å vise frem byens middelalderhistorie derimot, ble det laget en helt ny middelalderavdeling hvor det ble reist en egen utstillingshall. Arkitekten bak denne bygningen var den samme som for resten av Østfoldutillingen; sarpingen Arne Pedersen.

Utstillingshallen ble anlagt i tilknytning til museets ruinpark, med den ganske nylig utgravde kirkeruinen fra begynnelsen av 1100-tallet. Utenfor inngangen til hallen ble det anlagt en urtegård og bygget en klokkestøpul. Hallen hadde tre utstillingsrom; stenhuggerhallen, våpenhuset og Olavs-hallen. Til å fylle disse rommene ble det lagt ned et stort arbeid i å få laget kopier av blant annet døpefonter og Olavsfigurer fra inn- og utland. Det ble også lånt inn noen originale gjenstander.

Det kostet rundt 20.000 kroner å sette opp utstillingshallen, hvorav Borregaard bevilget 10.000 kroner og Borgarsyssel Museum betalte 5000 kroner. Etter at Østfoldutstillingen var over, i september 1930, fikk museet tilbud om å overta den kulturhistoriske utstillingen for å drive den videre.

Foto fra den kulturhistoriske utstillingen i 1930

Fra Olavshallen til Olavskapellet

Olavskapellet Foto: Vattekar, Mona Beate / Østfoldmuseene

Etter krigen ble navnet på utstillingshallens kirkerom, Olavshallen, byttet ut med Olavskapellet. Dette er i dag også navnet på hele utstillingshallen. Navnebyttet skyldtes at nazistenes under krigen ga sitt hovedkontor på Festiviteten i Sarpsborg navnet Olavs hall.

Både innvendig og utvendig gjenspeiler Olavskapellet Østfold som middelalderkirkenes fylke. Inngangsportalen til Olavskapellet er en kopi av portalen i Skjeberg kirke. På ytterveggene er det støpt inn kopier av to runesteiner fra samme kirke, samt et relieff fra Rygge kirke. Bygningen rommer i dag i hovedsak de samme gjenstandene som under Østfold-utstillingen i 1930, men den har fått ett ekstra utstillingsrom. Olavskapellet består i dag av følgende fire rom; steinhuggerhallen, Mariakapellet, våpenhuset og Olavskapellet.

Kopi av runestein fra Skjeberg kirke. På steinen står det følgende: "Bottolf steinmester gjorde denne steinen". Runeinnskriften er opp ned i forhold til steinhodet. Foto: Nordenhaug, Espen / Østfoldmuseene.
Steinhuggerhallen Foto: Nordenhaug, Espen / Østfoldmuseene.

I steinhuggerhallen vises hovedsakelig middelalderens steinhuggerkunst, og da særlig kopier av døpefonter fra 11- og 1200-tallet fra områdene Østfold, Akershus og Båhuslen. De runde, «begerformede» fontene med rankemotiv kalles ofte for «Borg-fonter». Skjebergfonten skiller seg ut fra de andre, idet den er firkantet og har utskårede menneskefigurer langs kantene (blant annet Kristus og de fire evangelistene). Dette er et eksempel på en døpefont hvor man har hentet inspirasjon fra utlandet. I steinhuggerhallen er det også noe originalmateriale fra St. Nikolas kirkeruin i form av gravsteiner og bygningssteiner. Det nyeste tilskuddet i dette rommet kom i år 2000 i form av «Borg-krusifikset», et emaljert krusifiks fra 1200-tallet, laget i Limoges i Frankrike (se egen artikkel på digitalt museum).

Mariakapellet Foto: Nordenhaug, Espen / Østfoldmuseene

Mariakapellet ligger innenfor steinhuggerhallen. Dette rommet ble bygget i 1944 som et gass- splint- og rassikkert tilfluktsrom for museets luft-vernmannskaper og for museets mest verdifulle gjenstander. Arbeidet ble utført av Hillard Egge etter tegninger av Arne Pedersen. Navnet har rommet fått fra Mariakirken som Olav Haraldsson skal ha anlagt i Borg i 1016. I rommet er det blant annet utstilt kopier av middelalderske skulpturer, gravsteiner fra St. Nikolas kirkeruin, og ikke minst to store gravkister fra slutten av 1600-tallet. Kistene har tilhørt Werner Nielsen (1625 -1695) og Hedvig Christensdatter (1652- 1692). De var foreldrene til Jens Werenskiold (ca. 1675 - 1744) som bodde på Borregaard i 1702 da et stort jordras tok med seg Borregaard hovedgård og området for middelalderbyen Borg ut i fossen.

Våpenhuset Foto: Nordenhaug, Espen / Østfoldmuseene

Våpenhuset ligger til høyre for steinhuggerhallen. Et våpenhus er et forrom før hovedinngangen til en kirke, og her satte man i tidligere tider fra seg våpnene før man gikk inn i kirken. Inngangen til våpenhuset er rammet inn av søyler med konsollfigurer over. Disse er kopier fra vestportalen i Eidsberg kirke. I våpenhuset er det blant annet utstilt en hellebard (middelaldersk våpen) og en kopi av middelalderbyen borg og Olavsvollen. Taket i våpen-huset er dekorert med våpenskjold fra flere av Østfoldslektene i middel-alderen. Arbeidet er utført av kunstner Carsten Lien og heraldiker Hallvard Trætteberg.

Olavskapellet innvendig Foto: Nordenhaug, Espen / Østfoldmuseene

Olavskapellet ligger innenfor våpenhuset. Det har samme grunnplan som Gamle Glemmen kirke i Fredrikstad. Her er det utstilt en rekke kopier av Olavsstatuer fra Norge, Sverige og Tyskland. Deler av alterbordet er fra Tune gamle kirke (middelalderkirken). På alteret står det en kopi av alterskapet fra Kvæfjord kirke i Troms. Figurene er laget av billedhugger Sigurd Nome og treskjærer Jacob Kaland, og malerarbeidet er utført av Wilhelm Krogh-Fladmark.

Det siste tilskuddet til Olavskapellet er kirkeskipet som henger i taket. Det ble gitt til museet i 2010. Skipet ble laget i Tyskland omkring 1860, antagelig av en krigsinvalid. Det ble kjøpt i Tyskland etter 1. verdenskrig av skipsmegler Christian Trondsen fra Sarpsborg, og det ble hengt opp i Trondsens hjem. Tradisjonen med å henge opp skip i taket i kirkene går helt tilbake til 1400-tallet i Europa.

Olavskapellet er ikke vigslet, men brukes likevel til bryllup, gudstjenester og dåp.

Kilder

• Borgarsyssel Museums brevarkiv • Grindland, Kari: «Fotografier fra en utstilling – Østfoldutstillingen i Sarpsborg 1930» Østfoldmuseenes skriftserie 4 • Sarpsborg Arbeiderblad (artikkel om Østfoldutstillingen 21. januar 2010)

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Share to