main article image
Bente Ø Eilertsen

Intervju med Ann-Mari Thomassen

  1. november 2019 på Várdobáiki med Ann-Mari Thomassen

Det samiske engasjementet oppsto nok i oppveksten

  • med foreldre som snakket samisk seg imellom, men norsk med oss yngre barn. Min far var medlem i sameforeninga IBSS.
  • med “besta” og áddjá og nær slekt i Divttasvuotna/Tysfjord som snakket samisk seg imellom og til oss barn
  • med besteforeldre i markebygda Sáttitvuopmi/Sandmark som snakket samisk seg imellom, men norsk til oss barn. Bestefar Simon var god på småviltjakt og laget bruksduodji. Min bestemor kunne spå i kaffegrut. Når Simon skulle sjekke rypensnarene, spådde Ellen Anna i kaffegruten for å se om det ble fangst
  • med en levemåte som ble oppfattet rart, men for oss naturlig. Vi bodde sommer- og høsthalvåret i Divttasvuotna/Tysfjord og drev sauedrift sammen med slekta. Vårhalvåret bodde vi i Sáttitvuopmi/Sandmark. Vi unger var elever både i Divttasvuotna og Sátis/på Sandstrand
  • med en storebror som var 10 år eldre enn meg og som var samepolitisk aktiv i den forstand at han stort sett alltid gikk med komager og snakket samisk offentlig. En vinter på slutten av 70-tallet kom han til oss med oppakning av vinterklær, mat og samiske buttons: “La elva leve”. Han ville ha oss med til Alta for å demonstrere mot utbygningen av Alta-vassdraget. Min far hadde kjørt opp og hadde en gammel bil, Hunter, og det var meningen han skulle være med. Det ble likevel ingen tur siden den gamle Hunteren ikke akkurat var en vinterbil. Den ville rett og slett ikke starte når det var veldig kaldt.

– og gjennom noen samiske arrangementer som jeg husker spesielt..

  • Mihkalmarknaden på Kvitnesodden – et årlig slektsstreff mellom samer på svensk og norsk side i regi av IBSS på norsk side
  • landsmøtet i NSR på Soltun i 1981. Min far og mor hadde oss unger med på tur dit for å se og treffe andre samer.
  • konserten med Tanabreddens ungdom som ble arrangert på Sandstrand skole/Sáttiid skovlá
  • det første sametingsvalget der et valgmøte ble arrangert i Sáttitvuopmi/Sandmark på skolen. Det var slått opp lávvu på yttersida og jeg satt vel mer der og hadde det gøy rundt bålet enn jeg var inne og hørte på valgdebattene. Men jeg hadde meldt meg inn i samemanntallet som det dengang ble kalt. Det kom et innmeldingsskjema i postkassen i Magnus gate 7 i Harstad som gjorde at jeg meldte meg inn
  • og med min innmelding ble jeg kontaktet av NSRs sametingsliste som ønsket min stemme til sametingsvalget

Oppstart av SABUS AS – Sandmark bygdeutviklingsselskap

Vi var tre stykker som startet opp med å få stiftet bygdeutviklingsselskapet, jeg, Karstein Johnsen og Jens Nilsen. Det var Karstein Johnsen som fikk meg engasjert. Vi hadde store ambisjoner om å skape ny giv til markebygda Sáttitvuopmi/Sandmark for å hindre fraflyttingen. Vi skulle skape arbeidsplasser av landbasert oppdrett av ferskvannsfisk kombinert med bygdeturisme og utmarksnæringer. Vi samarbeidet med den samiske konsulenten Odd Dalbakk i Ofoten næringsråd. Vi fikk engasjert de som hadde tilknytning til bygda og de som hadde flyttet fra bygda og fikk stiftet et aksjeselskap. Jeg ble valgt som første leder og vi var tre stykker som dro på landbasert oppdrettskurs innerst i Skjomen. Landbasert oppdrett av ferskvannsfisk ble det ikke noe av. Men bygdeturisme i Vilgesvárre og utmarksnæring som skogbruk driftes av SABUS AS i dag. Det er Várdobáiki som i dag forvalter Sametingets driftstøtte til Vilgesvárre. SABUS og Várdobáiki museum samarbeider om årlige aktivitetsplaner for driften av Vilgesvárre og dette ser jeg fungerer meget godt. I 2019 har SABUS samarbeidet med Várdobáiki museum, Skånland kommune og skoler om arrangering av Samisk språk- og kulturdag for et klassetrinn i kommunen. Dette var et prøveprosjekt i år og vi vil i samarbeid vurdere fortsettelsen. Målet er at skoleelever skal få kunnskaper om den nære samiske historien i området før de går over i ungdomsskolen.

Det er Várdobáiki museum som har det faglige ansvaret for bygningsvernet på Vilgesvárre og det er jeg veldig fornøyd med.

SABUS har en fast ansatt og sesongarbeidere engasjert. Pr i dag er jeg re-engasjert som nestleder i SABUS AS.

Iinná ja biras sámiid searvi – NSR – mu nuppi ruoktu – mitt andre heim

Jeg ble første gang valgt inn i styret på slutten av 80-tallet ved et benkeforslag på et årsmøte i IBSS-NSR i Hoanttas/Nipen. Husker forslagene fra valgstyret ble lest opp og så plutselig kom et benkeforslag på meg. Siden den gang har jeg vært medlem i IBSS-NSR og vært både kasserer, styremedlem, varamedlem, kulturutvalgsmedlem, og leder i en årrekke. Også pr. dags dato er jeg styremedlem i IBSS.

Av saker som har engasjert meg særlig:

  • arbeidet med å få samiske stedsnavn synliggjort på skilt og kart. Husker medlemsmøtet i Sáttitvuopmi/Sandmark der foreninga sendte krav til Evenes, Tjeldsund og Skånland kommuner om synliggjøring av samiske stedsnavn. Vi viste til Stadnamnloven av 1990. Loven var helt fersk. Olav Andersen var sametingsrepresentant da og kom rett fra plenumsmøte i Kárášjohka/Karasjok til medlemsmøtet i Sáttidvuopmi og hadde Stadnamnloven med seg. Med Stadnamnloven av 1990 hadde vi fått et nytt verktøy som IBSS har brukt flittig siden 1990 når vi har krevd synliggjøring av samiske stedsnavn. Kommunene visste heller ikke om Stadnamnloven siden den var fersk. Det var stort da de første skiltene kom opp her i Skánik/Skånland.
  • SM – samemesterskapet på ski og sommerlekene. IBSS-NSR var medlem i SVL – Sámi Valástallan Lihttu/ Samisk idrettsforbund og sendte deltakere til idrettslekene. Samisk idrett har vært en god motivator for samiske barn og ungdom. Senere ble Fjell skilag medlem i SVL og dermed ble IBSS sin rolle innen idrett overflødig
  • Samiske duodjekurs. IBSS var en aktiv aktør innen samisk duodji, som sying av gáktie. Senere er Stuornjárga sámiid duodji etablert og kursvirksomheten er ikke like aktiv som før. Men enda starter vi kurs nå og da.
  • Mánáidmeannu – barneaktiviteter på festivalen Márkomeannu var tidligere i IBSS regi, med Asbjørg Skåden i spissen. Nå videreføres Mánáidmeannu av festivalen Márkomennu.
  • Bevaring av Skånland vgs som en viktig arena for samiskopplæring på vgs nivå i området. Gjennom flere år, særlig på høsten rundt budsjettider måtte det et samepolitisk arbeid til for å bevare skolen. Vi klarte det lenge, men til slutt med knappest mulig flertall ble skolen nedlagt av Troms fylkeskommune. Nordland fylkeskommune var passive i prosessen til tross for at rekrutteringen til skolen også var fra Evenes og Tjeldsund. Konsekvensene av nedleggingen av skolen ser vi i dag. Det rekrutteres nesten ikke elever til samiskopplæring på videregående nivå til Heggen vgs i Hárstták/Harstad.
  • IBSS som samepolitisk aktør. IBSS har siden starten i 1977 vært aktiv i forhold til kommuner, fylkeskommuner, departementer, Sametinget, Regjering og Storting i forhold til ulike saker av betydning for området. Denne rollen har foreningen bevart til dags dato.

Sámediggi – mitt andre hjem i 24 år

Jeg var fast sametingsrepresentant fra 2001 – 2017 for Vesthavet NSR. Før det var jeg vara til Sametinget fra 1993 – 2001 og møtte flere ganger. Jeg ble valgt i sametingsrådet i to omganger. Først i 2006 – 2007 og andre gang fra 2013 – 2016. I perioden 2001 – 2005 var jeg nestleder for Nærings- og kulturkomiteen og leder for Intereg tilskuddstyre på norsk side. 2005 – 2009 var jeg Tilskuddsstyrets leder. Alt i alt ble det 24 år. Det var aldri planen å være så lenge med. Det bare ble sånn. Og jeg er selvsagt takknemlig for tilliten som Sametingets velgere har vist meg ved å stemme på meg, og ikke minst til IBSS og NSR som har motivert meg til å stille til valg i flere runder.

Det er mange saker som man som sametingsrepresentant må engasjere seg i, men det er spesielt disse jeg vil nevne

-2001 – 2005 etableres Sametingets lokalkontor i området: Dette var i min første sametingsperiode og etableringen kom ikke av seg selv. Etableringen ble gjort under Sametingets budsjettbehandling. Det kom et forslag fra SVL – Samisk folkeforbund sin valgliste – om etablering av Sametingets lokalkontor lokalisert til Várdobáiki. Jeg var kjent med forslaget, fordi jeg selv hadde vært med å formulere forslaget. Under gruppas behandling av budsjettforslagene, støttet jeg forslaget, men fikk ikke støtte til det innenfor gruppa. Under plenumsbehandlingen ga jeg beskjed om at jeg kom til å støtte forslaget. Resultatet ble til slutt et enstemmig plenumsvedtak og sametingets lokalkontor ble etablert. Jeg har tenkt tilbake på hvorfor jeg turde legge meg ut med min egen sametingsgruppe og jeg tror det har sammenheng med følgende. Jeg hadde i flere saker tatt opp viktigheten av at Sametinget måtte være synlig i området og foreslo etablering av Sametingets lokalkontor på Várdobáiki som den gangen var i Evenášši/Evenes. Jeg var ny som sametingsrepresentant og idealist, men hadde ikke samme politiske pondus som de øvrige veteranene. Jeg syntes ikke jeg ble tatt alvorlig og dette ville jeg ikke finne meg i. I tillegg var jeg en av syv kvinner på Sametinget, med andre ord var det et ganske så manndominert Sameting i den perioden. Visepresident var Ragnhild Nystad og hun tok initiativ til etablering av et kvinnepolitisk nettverk, noe som resulterte i at vi kvinner var opptatte av den kjønnsmessige maktfordelingen. Dette var med på å gjøre oss kvinnelige politikere tøffere og jeg tror det var dette og det at jeg var ny og upolert, som gjorde at jeg turde.

-2005 – 2009 ble museumssiida-strukturen etablert og som resulterte i at Várdobáiki museum ble virkeliggjort. Vi hadde lenge drøftet lokalt om viktigheten av et samisk museum i området som skulle forvalte vår fortid, vår samtid og vår framtid. Jeg var initiativtaker til forslaget om en egen delutredning av museumsforvaltingen i Troms og Nordre-Nordland. I 2006 ble jeg forespurt av president Aili Keskitalo om å sitte i sametingsrådet som stedfortreder i Randi Skum sin fødselspermisjon. Jeg sa ja under forutsetning av at mitt politiske syn på museumsforvaltningen måtte respekteres. Det var en kronglede vei, men resultatet ble at sametingsrådet foreslo etablering av museumssiidaer ved kultursentrene i Nord-Troms, Várdobáiki i markesamisk område, Árran i lulesamisk område og Saemien Sitje i sørsamisk område.

– i slutten av 2007 til 2013 var NSR i opposisjon på Sametinget. Vi fikk likevel gjennomslag i mange politiske saker. Vilgesvárre ble blant annet fast post på Sametingets budsjett. Det lå i NSRs budsjettforslag. Jeg hadde god kontakt med Vibeke Larsen som var budsjettansvarlig i sametingsrådet i den perioden. Blant annet løftet jeg viktigheten av at helsetreffene på Várdobáiki fikk fast bevilgning. Dette ble fremmet av sametingsråd Olli i perioden, noe som er veldig viktig for området.

– i perioden bidro jeg også til at Troms og Sametinget bevilget penger til istandsettingen av duodjeverkstedet i Vuopmegeahči/Trøssemark, det som i dag er Duodjesiida. Det har også vært viktig for rekrutteringen til duodji i området.

-2013 – 2016 satt jeg i sametingsrådet og var budsjettansvarlig. I løpet av perioden fikk vi gitt et godt økonomisk løft til både Márkomeannu og Várdobáiki.

Engasjementet forøvrig

Jeg har vært med i Tovik menighetsråd i 3 perioder og er inne i fjerde periode. Har engasjert meg blant annet i likestilling av likekjønnedes rettigheter i kirken. Er stolt av at Tovik menighetsråd har vært så klar på at likekjønnede skal kunne få velsignelse og bli vigslet i kirken. Dessuten har vi vedtatt samisk navn på Tovik kirke – Duvihkka girku.

Har også vært engasjert som samisklærer i Evenášši, Skánik, Dieldanuorri og Hárstták. Har vært samiskspråklig ressurs i Sáráhkka mánáidgárdi og senere i Márkománák mánáidgárdi.

Vi jobber årlig med ivaretakelse av Vullegoahti / Olegammen i Vilgesvárre. De tre siste årene har vi gjort omfattende restaureringer der all fritid på somrene går til istandsetting av gammen.

Várdobáiki

Er nå engasjert i samisk språkarbeid gjennom arbeidet som leder av Várdobáiki språksenter. Kjenner meg heldig som har et arbeid der jeg kan arbeide daglig med det samiske som er mitt hjerte nært.

Lydklipp finner du her:

Share to