Kraftstasjonene på Kistefos

Det som i dag er Kistefoss I kraftstasjon så dagens lys i krigsårene. Kistefoss I ligger i det nyeste av tresliperiene, Nybruket, etter Kistefos Træsliberi.

Anleggelsen av Nybruket hadde sitt utspring i at det var god butikk å drifte tresliperi og styret i Kistefos Træsliberi ønsket å utvide driften. Nybruket tresliperi ble utstyrt med to slipemaskiner og hadde sin prøvedrift av tremasseproduksjon i 1896.

Varierende vannforhold og skiftende markedsforhold gjorde det ikke lett å holde det nye tresliperiet i kontinuerlig drift, men det var likevel et betydelig tilskudd til virksomheten i flere år. I 1921 gikk driften av Kistefos Træsliberi for første gang med underskudd, og utbyttet fra sliperidriften ble aldri helt stabil igjen. Det fulgte et par gode år med overskudd før det igjen var krise, og i perioden 1926 til 1936 var det sammenhengende underskudd i driften.

Kistefos Træsliberi ble også berørt av 2. verdenskrig. Tyskerne stanset all leveranse vestover, spesielt til Kistefos' hovedmarked i Storbritannia. I tillegg førte år med rekordlav vannstand i Randsfjorden også til perioder med midlertidig driftstans. Tyskerne rekvirerte det de trengte av tremasse og kubb fra tresliperiene i Norge, og det var vanskelig å nekte overmakten. Disse leveransene til tyskerne, og den nye nisjen med å selge ved til folk, gjorde at Kistefos Træsliberi reddet bedriften.

Til tross for vanskelig økonomi i krigsårene, så ble de lange periodene uten drift i tresliperiene benyttet til vedlikehold og fornyelser. I 1941 gikk Kistefos til innkjøp av en brukt turbin med generator på 2000 HK fra Myrén & Co. Den nye generatoren og to vertikale slipesteiner ble montert i Nybruket, og la grunnlaget for kraftstasjonen Kistefoss I. Anlegget sto ferdig i juni 1942. Investeringen på 350 000 kr var stor i en vanskelig tid, men samtidig gjorde investeringen Kistefos mindre avhengig av vannstanden i elva og produksjonen ble jevnere.

Hadelands Elektrisitetsverk sa seg interessert i å kjøpe 1000 KW i året av kraftoverskuddet, og slik var Kistefos Træsliberi gang som selger av elektrisk kraft.

Mot slutten av 1940-tallet og begynnelsen av 1950-tallet, ble det mer og mer tydelig at Kistefos Træsliberi måtte foreta en radikal fornyelse av anlegget for å ha mulighet til å være konkurransedyktige på markedet nasjonalt og internasjonalt.

I 1948 sto et nytt damanlegg klart; en fornyelse som hadde blitt nødvendig da den eldre dammen hadde en lekkasje som ble større og større. I august 1952 behandlet styret i Kistefos Træsliberi et overslag på hva det ville koste å fornye hele fabrikkanlegget for større dimensjoner, mer automatikk og utvidet bruk av elektrisk kraft. Styret var på dette møtet mest av alt opptatt av å få bygget en kraftstasjon på 5500 HK og bygge om det eldste av tresliperiene slik at dette kunne gå over til drift med elektrisk kraft.

I en ekstraordinær generalforsamling 16. januar 1953 fikk styret fullmakt til å oppføre en ny kraftstasjon og ombyggingen av sliperiet til elektrisk drift. Arbeidet med kraftstasjonen ble raskt satt i gang med kontrakter på utstyret som trengtes til kraftstasjonen, blant annet ble det inngått kontrakt med Aktiebolaget Karlstads Mekaniska Wekstad i Sverige for leveranse av en vertikal Kaplanturbin på 5500 HK.

Samtidig var arbeidet med omleggingen av tresliperiet stanset opp. Etter mange vurderinger frem og tilbake, ble det inngått en samarbeidsavtale med A/S Follum Fabrikker i Hønefoss. I følge avtalen forpliktet Kistefos seg til å levere tømmer til sliping, som nå skulle foregå i Follums lokaler i Hønefoss, til normal betaling og levere kraft fra både den gamle kraftstasjonen og fra den nye og moderne kraftstasjonen - med unntak av de 1000 KW som Kistefos allerede hadde en avtale med Hadeland Elektrisitetsverk om å levere. For den elektriske kraften, skulle Kistefos få en fastpris.

Kistefoss II sto klart til bruk i desember 1955.

Selskapet A/S Kistefos Træsliberi gikk bedre og ble mer lønnsomt igjen da sliperidriften ble lagt ned, og det ble satset på skogsdrift og kraftproduksjon. Kraftproduksjon fikk en stadig større rolle i bedriften etter at den nye kraftstasjonen, Kistefoss II, ble satt i drift i 1955. Den siste reguleringen av Randsfjorden ble ferdigstilt nogenlunde samtidig med Kistefoss II, og denne reguleringen førte til at vannstanden i fjorden og vannføringen i Randselva for det meste var jevn og god. Dette var avgjørende for Kistefos Træsliberi som kraftprodusent, ettersom produksjon av elektrisk energi var avhengig av vannføringen i Randselva.

I tiden etter avtalen fra 1953 ble signert, på 1950- og 60-tallet, var avtalen gunstig for Kistefos. På 1970-tallet økte imidlertid kraftprisene uten at Kisefos fikk noen glede av de høye strømprisene. Kistefos fikk fremdeles den faste, avtalte summen fra Follum. Dette medførte at det ble forhandlet frem en ny og gunstigere avtale for Kistefos mellom de to partene; den nye avtalen var gjeldende fra 1. februar 1982. Fra denne datoen skulle Kistefos kun være kraftleverandør til Follum med en betydelig bedre pris på den elektriske kraften; tømmeret Kistefos eide kunne de selge til høystbydende.

I 1985 ble selskapet Kistefos Træsliberi inkludert kraftstasjonene solgt til Viul Tresliperi/Bergen Bank. På dette tidspunkt produserte kraftstasjonene 36 millioner kWh i året. Viul/Bergen Bank var først og fremst interessert i Kistefos Træsliberi på grunn av kraften. Viul/Bergen Bank hadde kraftstasjoner på begge sider av Kistefossen. Ved å eie alle kraftstasjonene i Randselva, kunne de utnytte fallene på best mulig måte og gjøre driften svært lønnsom.

Mot slutten av 1990, skilte Bergen Bank (som på dette tidspunktet hadde fusjonert med Den norske Creditbank og blitt til DnB) ut kraftproduksjonen i A/S Kistefos Træsliberi til et eget selskap som fikk navnet Kistefoss Kraft A/S.

I 1991 ble kraftdelen av Kistefos/Viul lagt ut for salg på det åpne markedet, ettersom DnB trengte frisk kapital. 1. juni samme året ble de to kraftstasjonene, Kistefoss I og Kistefoss II, solgt til de lokale kraftselskapene Ringerike Interkommunale Kraftverk og Hadeland Energiverk.

I dag driftes kraftstasjonene ved Kistefoss av AS Randsfjord Tremasse- og Papirfabrikk (RTP). RTP er et datterselskap av Viul Kraft AS, som igjen er et aksjeselskap som eies av Ringeriks-Kraft AS og Hadeland Kraftproduksjon AS med 50 prosent hver.

I dag har Kistefoss I en installert effekt på1,7 MW fra en francisturbin. Årsproduksjon er 3,5 GWh. Kistefoss II har installert effekt på 5,4 MW fra en kaplanturbin. Årsproduksjon er 25 GWh.